Valgkomiteens presentasjon:
Cecilie Løveid – innstilt som nytt medlem i DlR – er født i 1951 og bosatt i Bergen. Hun er forfatter og dramatiker, og underviser ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Løveid debuterte i 1972 med romanen «Most». Hun har mottatt en rekke priser for sitt lange og allsidige forfatterskap, og regnes for å være en av våre fremste poeter og dramatikere. Løveid ble innvotert i DnF i 1974, og var medlem i Det litterære Råd fra 1987-89.
– Hvorfor ble du forfatter?
I min oppvekst var forfatterne de store heltene, i hvert fall i min familie. Det var naturlig å ville forsøke å skrive. Jeg var mye syk som barn, og fikk dermed tid til å utvikle mitt eget forfatterskap via lesning og egne skriveforsøk. Så knekket jeg koden.
– Hvordan var veien til første boken, og videre til de neste?
Jeg var med i et par antologier, og ganske fort visste Gyldendals redaktør Brikt Jensen om meg. Så var det bare naturlig å følge på…
– Hva synes du er de største utfordringene for norske forfattere i 2019?
Siden det står “norske” og ikke bare forfattere i spørsmålet, er det ikke så lett å svare. Kanskje en utfordring er at vi er et lite land med svært høy standard. Hvordan leve med det og ikke skrive på et verdensspråk?
– Hvordan synes du norsk bokbransje fungerer?
Norsk bokbransje er for vår del svært sentrert rundt innkjøpsordningen, og det er helt forståelig. Uten den, hvor skulle vi vært da? Men det gjør at færre originale småforlag ser dagens lys. Det er også vanskelig å forholde seg til bransjens krav om lansering, om offentlige opptredener, om å by på privatlivet sitt. Nå er det ikke nok fokus på boken, nå er det brandingen av kunstnerpersonligheten det dreier seg om. Mildt sagt forvillende og avsporende.
– Hva skulle du ønske var annerledes, og hvordan?
Jeg skulle ønske alt som har med økonomi å gjøre var enda bedre tatt hånd om. Det er en underlig ting å være ‘selvstendig næringsdrivende’ når man bare taper på det- som med sykepenger, pensjon…
– Hva liker du selv å lese?
Jeg leser bredt. Jeg liker, som alle, å lese supergode romaner, ikke bare de norske. Alltid noen klassikere i kok, og alltid bøker om billedkunst, biografier. Jeg leser på flere måter: for å orientere meg, for å oppleve, for å lære håndverk, jeg leser skuespill og dikt for å lære.Jeg er gal etter bøker som artefakter, design. Jeg er bokoman. Det er alltid gøy å åpne en ny bok. Det er alltid gøy å komme tilbake til en gammel, lest bok. Den er ny den også.
– Hvilke forventninger har du til Forfatterforeningen i årene som kommer?
Jeg håper og forventer at vi klarer å få et bedre klima i forhold til medlemsskap. Jeg håper at vi får mere respekt utad enn det ser ut til at vi har nå. Får gjenopprettet respekten. Vi må formulere oss bedre omkring kvalitetsbegrepet, slik at dette blir forstått, av folk, av politikere og av våre lesere.