– Men dere må ha vurdert situasjonen på forhånd, med to og en halv million skolebøker som skulle ut?
– Nå har vi bygget ut nettopp med tanke på å utvide kapasiteten. Men jo, vi satt lenge med sentrale aktører og vurderte om vi skulle flytte på utsendelsen av skolebøkene, men bestemte oss for å la de gå ut sammen med skjønn- og generell litteratur. Det skal ikke skje i fremtiden, vi var rett og slett for optimistiske, sier Einarsson.
Saken er noe mer komplisert enn som så, en rekke "småting" bidrar til økt misnøye. Blant annet klager bokhandlere over at én og to bøker sendes i store esker og kartonger, ikke i små pakker. Og Henrik Langelands Francis Meyers lidenskap ble bokstavelig talt stående parkert i en container i et par-tre dager. Noe som ifølge Einarsson må stå for transportørens regning.
Her er vi ved stridens kjerne. For hvis regning er det egentlig vi snakker om? Står ikke Forlagsentralen ansvarlig for forlagenes og forfatternes eventuelle omsetningssvikt? Ifølge Einarsson er ikke den Aschehoug- og Gyldendal-eide distributøren ansvarlig for tapt fortjeneste som følge av forsinkelser og viser til vanlig kjøpslov. Noe som får så vel forlagssjefer som jurister til å heve øyenbrynene og si: "interessant".
Advokat Mattias Lilleengen i Den norske Forleggerforening mener dette umiddelbart skurrer i hans ører. Han presiserer at han ikke kjenner til avtalen mellom forlagene og FS, men sier at distributøren helt klart står ansvarlig overfor forsinkelser de selv forårsaker. Man har en avtale om salg av en tjeneste, og da kan man ikke uten videre fraskrive seg ansvaret for at forlaget – og forfatteren – har tapt på at tjenesten er uteblitt. Om dette ikke er direkte regulert i avtalen, vil forsinkelser som ligger innenfor egen kontroll gjøre en pliktig til erstatningsansvar.
– Vi har ennå ikke fått noen henvendelser fra de forlagene som er berørt, men har fulgt saken nøye og vil fortsette å gjøre det fremover også. Og skulle vi få noen henvendelser, vil vi selvfølgelig se på dette og vurdere tiltak. Det er klart at flere har tapt på dette, forlagene har lidd både direkte og indirekte tap. Noen forlag, som Spartacus, hadde jo en dugnadsgjeng som pakket og kjørte ut bøker, det er innenfor rammen av direkte tap. Indirekte tap er tapt fortjeneste som følge av manglende omsetning – og noen vil også kalle dette direkte tap.
Og Lilleengen ser ikke bort fra at henvendelsene vil komme. Det har vært stor misnøye i forlagene, og han vet at summen av e-poster, brev og telefoner som er blitt sendt og tatt til FS er svært omfattende. Men hittil har alle forlag som er involvert bare kontaktet FS direkte. Men at det ulmer, og det kraftig, er han ikke i tvil om og viser til at blant annet Solum Forlag har skiftet distributør.
I Klassekampen onsdag 10.9 gikk forlagssjef i Spartacus, Per Nordanger, hardt ut mot Forlagsentralen og kalte den en nærmest vernet bedrift. Han er blant dem som krever kompensasjon etter kaoset i bokbransjen. "Jeg kan ikke huske en eneste omlegging i Forlagsentralen som har gått smertefritt," sier han og mener noe må være grunnleggende feil i Forlagsentralen. Ettersom man ikke makter å håndtere helt trivielle ting, aner en derfor at det er noe på systemnivå som er heilt feil. For hva skjer i en bedrift der man i tre uker lar en automatisk svarer fortelle kunden at han ringer utenfor arbeidstid, når han faktisk ringer innenfor arbeidstid? Ifølge Nordanger var det "som om de var gått av nett for å slippe unna klagemuren fra misfornøyde forlag og bokhandlere."
Også bokhandlerne har tapt penger på Forlagsentralens distribusjonsvansker, men ifølge samme artikkel i Klassekampen, er det usikkert om Bokhandlerforeningen vil fremsette et felles krav. Det blir en av sakene som tas opp på styremøtet i neste uke.
Men hva med forfatterne? At dette har betydd tapte royaltyinntekter er det ingen tvil om. Spørsmålet er bare hvordan det skal beregnes – og hvem som skal gjøre det. Hvor ligger ansvaret for at bøkene kommer til rett tid? Og hvem står ansvarlig dersom de uteblir? Her må forfatteren snakke med sitt eget forlag, mener både jurist Mette Møller i DnF og Lilleengen i Forleggerforeningen, ettersom deres interesser er sammenfallende.
– Forfatteren må estimere sitt tap og henvende seg til forlaget, slik at det kan rette krav mot Forlagsentralen. Grunnlaget vil selvfølgelig avhenge av avtalen med FS, men denne situasjonen illustrerer at den er for dårlig. DnF kan ikke forfølge hver enkelt forfatter sin sak, men vi kan sette søkelyset på saken som helhet og oppfordre forfatterne til å ta kontakt med forlaget.
Det har blant annet Henrik Langeland gjort. Og forlagssjef Richard Aarø i Tiden har presset på Forlagsentralen ved en rekke henvendelser i form av brev, der man truer med søksmål. Han sier forlaget er i dialog med FS, og heller ikke han mener at distributøren kan avskrive alt ansvar ved å henvise til kjøpsloven. Langeland selv ønsker ikke uttale seg, men sier at man "er i en prosess" og at boken i sum ble flere uker forsinket, da det var snakk om flere runder med forsinkelser.
– Einar Einarsson, står dere overhodet ikke til ansvar for noe av dette?
– Det er naturligvis beklagelig, men i vår kontrakt med forlagene står det at vi ikke er ansvarlige for omsetningssvikt. Og hvordan skal man estimere tapt salg?
Nei, hvordan estimere tapte royaltyinntekter? Vi kan bare konkludere med at Forlagsentralen neppe kan arkivere saken ennå og utelukkende se fremover, men kanskje heller skjele til Sentraldistribusjonen, som ikke har hatt noen av konkurrentens gjentatte problemer. Og forfatteren bør ikke sitte stille og gremmes over situasjonen, men slå seg sammen med forlaget og fremme krav. Snøballen har begynt å rulle, og denne gang rammet kanskje forsinkelsene for mange for hardt til at man bare vil avfinne seg med situasjonen. Den skaper usikkerhet om fremtidige leveranser, og især mindre forlag er sårbare i en slik situasjon. For ikke å snakke om forfatteren som hittil knapt er nevnt når denne saken har vært diskutert.
Se også Klassekampens artikkel om saken.
Astrid Nordang