Jørgen Jæger debuterte hos daværende Damm i 2003 og fulgte med under fusjonen med Cappelen til det nye Cappelen Damm. Han brøt med forlaget i 2010, etter fem utgivelser.
– I dag er jeg hos Juritzen, sier Jørgen Jæger. – Juritzen har med stor suksess utgitt hele min backlist på ny, i tillegg til to nyskrevne bøker: "Stemmen" (2012) og "Ridderkorset". (2014)
– Hvorfor valgte du å bytte forlag?
– Etter mange års passivitet fra forlagets side og total mangel på salgsinnsats, merkevarebygging og selv den minste utnyttelse av muligheter, var forfatterskapet mitt så nedbygd og usynliggjort i 2010 at jeg – til tross for fem kritikerroste utgivelser – sto overfor to valg: Å legge ned forfatterskapet eller å søke samarbeid med en annen forlegger. Siden jeg følte meg sikker på at det jeg skrev var av høy og leseverdig kvalitet, valgte jeg å satse et annet sted, dermed begynte en lang og smertefull prosess for å løsrive meg, hvor vonde ord dessverre måtte sies og skrives og hvor vi var på grensen av uvennskap ved flere anledninger. Men forut for beslutningen hadde jeg i mange år prøvd å få forlaget til å se muligheter og ikke bare begrensninger, jeg hadde tatt opp ting på konstruktivt vis for å få til en endring, og kommet med gode og rimelige forslag – til ingen nytte, dessverre. Dermed begynte prosessen, som var vond og konfliktfylt, for det handlet ikke bare om å gå til en annen forlegger, da hadde alt vært enkelt – det handlet om å få med seg backlisten, som sto i fare for å dø ut skulle den forbli hos Cappelen Damm. Et hell i uhellet for meg var at de fire første bøkene var foreldet i henhold til kontrakten, ved at forlaget ikke hadde aktivisert dem på fem år. Dermed kunne jeg kreve dem tilbake vederlagsfritt. Den femte boken var fortsatt bundet av kontrakten, men ble frigitt i minnelighet i 2012, og her viste forlaget storsinn, det skal de ha.
– Hva er erfaringene dine med å bytte forlag?
– For meg har erfaringene vært udelt positive. Fra å være usynliggjort gjennom fem utgivelser (Juritzen kalte meg Norges best bevarte hemmelighet), blomstret Juritzens første utgivelse "Stemmen" opp og ble nominert til Bokhandlerprisen. "Stemmen" ble trykt i et totalopplag på 35.000 eksemplarer inklusiv pocket, himmelhøyt over det jeg var vant med hos Cappelen Damm. "Ridderkorset", som nettopp er lansert, var utsolgt fjorten dager før lanseringen og er allerede ute i opplag to, det til tross for at førsteopplaget var på hele 10.000 bøker! Totalopplaget nå er på 15.000, og i uke 6 ligger boken som nummer 7 på Bokhandlerforeningens bestselgerliste. Verken "Stemmen" eller "Ridderkorset" er bedre enn de bøkene Cappelen Damm utga for meg, så her er det ene og alene forlagets dyktighet som har vært utslagsgivende. Det morsomme er at de fire første bøkene selger jevnt og trutt. I fjor hadde eksempelvis alle fire et høyere salg enn noe annet utgivelsesår, til tross for at den første av den kom i 2003. Jeg er strålende fornøyd med forlagsbyttet. Juritzen har ikke bare reddet forfatterskapet mitt, han har løftet det til noe som kan ligne et gjennombrudd.
– Er det et rent praktiskt, forretningsmessig bytte – eller føles det litt som å slå opp med gamlekjæresten og bli sammen med en ny og spennende partner?
– Det var rent forretningsmessig, og jeg har ingen følelser for min tidligere forlegger, til det føler jeg meg for sviktet. Jeg er ferdig med Cappelen Damm.
– Mange vektlegger andre forlags markedskompetanse. Men hva med å forlate en redaktør du kanskje er fornøyd med og få en ny redaktør du ikke kjenner?
– Å forlate redaktøren var tungt, for hun var særdeles dyktig, men vi er fortsatt venner og på talefot, siden hun ikke hadde noe med konflikten å gjøre. Hos Juritzen har jeg fått en redaktør som er like dyktig som henne, og det er jeg avhengig av. Det er neppe tilfeldig, for Juritzen velger sine nøkkelmedarbeidere med omhu.
– Andre ting du vil trekke frem?
– Jeg tror mange føler den samme frustrasjonen over forlaget sitt som jeg gjorde. Det som imidlertid går igjen er lojaliteten til redaktøren, siden samarbeidet er så nært, og den lojaliteten kan være så sterk at misfornøyde forfattere blir. Når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden av gjerdet, og skal man skifte så må man vite hva man gjør. Samtidig mener jeg bestemt at alle vi forfattere har et ansvar for det vi skaper. Det er vår plikt å gjøre det vi makter for å bygge opp det vi gjør og gi det leverom. Må du skifte forlag for å få det til, så gjør det! Men vær klar over at det er en smertefull prosess, i hvert fall hvis du ønsker å ha med deg backlisten din.
(Cappelen Damm ønsker ikke å kommentere kritikken).