Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg skrev min første ‘bok’ i andreklasse, på en bunke brettede A4 ark med en tråd rundt. For meg var dette helt naturlig, og det var selvsagt at jeg skulle bli forfatter – jeg vokste tross alt opp i et hjem fylt med fortellinger og bøker. Jeg trodde alltid at jeg kom til å skrive fantasy, for det var det jeg hadde vokst opp med, men da jeg begynte å studere litteratur på skolen, fikk jeg veldig sansen for den modernistiske poesien og jeg begynte å herme. Jeg fant raskt ut at dette var veien å gå, ettersom poesien virkelig lot meg ta fatt i spørsmål rundt min egen identitet som jeg ellers slet med å formulere. Hva betyr det å være kvensk, og hvordan skal man forholde seg til en språkløs identitet? Hvordan er man kjønnsskeiv, og hva betyr egentlig det? Min vei inn i forfatterskapet kom da jeg oppdaget at dette var spørsmål som i svært liten grad hadde blitt stilt i den litterære offentligheten, men sårt trengtes å stilles.
Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Leslie Feinberg skrev ikke mange bøker, men hen skrev Stone Butch Bruise, og basert på denne boka alene vil jeg påstå at hen er forfatteren som har betydd mest for meg, både personlig og som skrivende. Denne boken eksemplifiserer for meg viktigheten av å skrive fra marginale perspektiver, og inspirerer meg kontinuerlig til å skrive inn i så å si tomme litterære rom. Alle burde virkelig lese Stone Butch Bruise.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Jeg studerte engelsk litteratur ved University College Dublin i Irland i fire år, og tenderer nok derfor til å bruke anglisismer. Det er noe som jeg prøver å unngå, men som redaktøren min kan vitne om at jeg sliter med.
Hva liker du å lese?
Selv om jeg for tiden skriver poesi, elsker jeg å lese fantasy. I fantasien kan man finne så mye alvor og samtidsrelevant diskurs, samtidig som man kan slippe unna akkurat dette. Når jeg skal slappe av og kose meg, blir det alltid fantasy – ofte skeiv, sjeldent eurosentrisk. Selvsagt leser jeg også mye annet, spesielt litteratur fra minoritetsperspektiver, men oppfostret som jeg er på Tolkien går det ikke lenge mellom hvert fantasy-innslag.