Kriznik ville ikke ha akseptert avtalen sakprosaforfatterne nå har sagt ja til og frykter at den nye royaltybestemmelsen vil skape presedens.
– Det er jeg bekymret for. Vi vil ha en moderne og framtidsrettet avtale, men vi er ikke villige til å forlate prinsippet om det faste royaltygrunnlaget, sier Kriznik til Klassekampen.
– Jeg vil først si at jeg er veldig glad på NFFOs vegne at de har framforhandlet en avtale, det er superviktig med et kollektivt avtaleverk. Jeg er også glad for at de har fått en avtale på pocket, noe de ikke har hatt, sier Kriznik.
– Når det er sagt, så er jeg er sterkt uenig i at forfatternes betaling skal være avhengig av forhandlinger mellom forlagene og de ulike salgskanalene.
Les Klassekampens sak i sin helhet:
https://klassekampen.no/utgave/2022-12-16/dette-har-vi-kjempet-mot-i-20-ar1
I den nye kontrakten øker dagens grunn-royalty fra 13 prosent til 22,5 prosent. Men siden forlagene selger bøker til bokhandlene med høye rabatter, betyr høyere royaltysats ikke nødvendigvis at forfatterne tjener mer enn tidligere.
Ifølge foreningslederen kan man i protokollene for forhandlingene mellom Forleggerforeningen og Forfatterforeningen se at forlagene i 20 år har prøvd å få inn liknende royalty-modeller for de skjønnlitterære forfatterne.
– Dette har vi kjempet mot i 20 år. Forleggerne har lenge prøvd å få inn en nettomodell for beregning av royalty.
Kriznik viser til den nye beregningsgrunnlaget i sakprosakontrakten: At forfatternes honorar avhenger av forlagenes inntekter.
– Hvem vinner på denne nye royaltymodellen?
– Forlagene vinner på det. De deler risiko og tap med enkeltforfattere, mens de selv kan spre risiko på en større portefølje. Forfattere skal ikke behøve å spleise på rabatten til bokhandler, de bør ha en fast og forutsigbar betaling, sier Kriznik til Klassekampen.