Er det noe forfattere har felles når de blir portrettert, som du har lagt merke til?
Å ta denne typen portretter er av de morsomste jobbene jeg har. Når det gjelder forfattere, så er de kanskje ikke de som er mest vant til å stå lengst fram på «scenen» i fullt rampelys, i hvert fall ikke i samme utstrekning som artister eller skuespillere.
Men det er også det som gjør det hele så spennende – å prøve å fange både personlighet og den indre fotomodellen vi alle bærer med oss. Det høres ut som en klisjé, jeg hører det selv, men mitt mål er at alle jeg tar bilde av skal føle seg fine, ha en positiv opplevelse og samtidig gjenkjenne seg selv.
En tendens de siste årene er kanskje at kvinnelige forfattere tillater seg selv å se mer bad ass ut. Det liker jeg.
En kan kanskje, litt fordomsfullt, tenke at forfattere er superbevisst på hvordan de vil framstilles, at portrettet liksom skal være en forlengelse av det litterære verket, stemmer det?
Bokens innhold og forfatterens tanker rundt den er absolutt noe vi snakker om. Er det en bok om døden er kanskje ikke et portrett der forfatteren gapskratter det rette. Men de fleste er ganske åpne i fotograferingsprosessen, mye skapes der og da.
Har du sett noen endringer i hvordan forfattere (og eventuelt andre mennesker) ønsker å bli framstilt under tiden du har jobbet som profesjonell fotograf? Det er vel lenge siden forfattere stilte opp med pipe, men du ser kanskje noen andre tendenser?
Det er veldig individuelt, men de fleste vil ha et avslappet og ikke-arrangert portrett. Men alt til sin tid. Iblant ser noen en mulighet for virkelig å leve ut sin indre, lidende poet. Det er ofte med et glimt i øyet, men likevel ikke. Passer det til uttrykket tenker jeg bare kjør på.
Hva utgjør et godt portrett?
Det aller viktigste er at den som er portrettert kjenner seg selv igjen. Om bildet er tatt i motlys, er over- eller undereksponert, har myke eller harde kontraster er egentlig sekundert. Det er mer hjelpemidler for å framheve de ulike personlighetene.
Hvorfor er det så få som smiler?
Under en fotoseanse tar vi mange smilebilder, men til slutt er det ofte de mer «nøytrale» som velges ut av redaktør og forfatter. De er nok mer brukbare i flere sammenhenger.
Hvordan pleier du å gå fram når du skal ta bilde av noen? Noe spesielt du gjør som bare gjelder forfattere?
Først forhører jeg meg alltid med forfatteren om hen har noen tanker om uttrykk og location – enkelt/maksimalistisk, moderne/klassisk osv. – de kjenner seg selv og boken best.
Gjennom å ta bilder utenfor studio opplever jeg at det er lettere å få mennesker til å slappe av. Jeg som fotograf har mindre kontroll over lys, vær og vind, men det gir samtidig en mulighet for å skape noe unikt eller se hva som skjer når de ytre faktorene tillates å være en del av fotograferingen i samspill med forfatteren.
Vi ser alltid på bildene sammen under fotograferingen. Dette opplever jeg at gir en forsikring om at vi jobber sammen om å skape et portrett vi begge er fornøyd med.
Å ha en god fotograferingsopplevelse gjør det hele mye morsommere for alle involvert. Dette avspeiles også i bildene og sluttresultatet. Det er dermed ikke sagt at jeg alltid lykkes, men det er i hvert fall min intensjon. Alle har en fotomodell inni seg.
Har du noen tips til forfattere som skal bli portrettert, hva skal de tenke på? Både før og under seansen?
- Ha på noe du føler deg fin i! Ballkjole eller hettegenser – spiller ingen rolle. Usikker? Ta med alternativer, så ser vi på det sammen.
- Undervurder aldri hårsprayens magi! Nyvasket hår er umulig å få fasong på, så det er lurt å ha en hårspray i veska, dette gjelder alle kjønn.
- Om du tror at du hater å stå foran kamera, tenk på at alt vi trenger er den rette vinkelen i 1/125 sekund.
Hvem gjør jobben lett for deg og hvem gjør den vanskelig?
Lett blir jobben så fort den som står foran kamera føler at den stoler på meg og slapper av. Opplever ikke at det er noen som gjør jobben vanskelig. Det kan være vanskelig å ta bilde av folk med briller når det regner, men da er det jo bare å ta glasset ut av innfatningen.
Anna-Julia Granberg er en del av det multidisiplinære designbyrået Blunderbuss.
Intervjuet er gjort av DnFs nettjournalist, Victoria Durnak.