Norsk kritikerlag har nå offentliggjort navnene på de nominerte til Kritikerprisen for beste voksenbok, Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok, Kritikerprisen for beste oversettelse og Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne for året 2024.
De nominerte for beste voksenbok er
- Kyrre Andreassen: «Ikke mennesker jeg kan regne med», Gyldendal
- Marit Eikemo: «Vi er brødrene Eikemo», Samlaget
- Kathrine Nedrejord: «Sameproblemet», Oktober
Juryens begrunnelser
Kyrre Andreassen: «Ikke mennesker jeg kan regne med»
Kyrre Andreassens romaner er sjeldenheter, men heller ikke denne gangen ventet leserne forgjeves: I likhet med «For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges» (2016) er «Ikke mennesker jeg kan regne med» en mangetydig buskerudværings lattervekkende, men eksistensielt dyptgripende enetale.
Fortelleren er sår og syrlig i beretningen om hvordan hun valgte bygdehverdagen med ungdomskjæresten over jusstudier i storbyen, og hvordan bilmekanikeren etter to tiår og unger, gikk fra henne. Linda Hansens sprelske og dialektale gloser – gurglemeie! gvemig! grekjen! – fargelegger dobbeltportrettet av henne og hjemstedet.
Kanskje er ikke Linda bare ærlig. Konkurrerende historier skinner gjennom gjengivelser av sladder og eksens ord, så leseren må gruble selv: Hvordan bidrar løgner et par forteller hverandre, og livsløgner de bærer sammen, til at livet blir som det blir? Slik blir den bitende samtidsbygdeskildringen også en undrende kjærlighetsrefleksjon, et verk som stadig vil finne lesere, i spredtbygde som tettbygde strøk, blant folk som lever alene, sammen, eller alene sammen.
Marit Eikemo: «Vi er brødrene Eikemo»
I sin syvende roman gransker Marit Eikemo kritiske øyeblikk i livet til faren og hans fire brødre, fra oppvekst på 1940-tallet til alderdom i dag.
Fra barndommens sprelske uskyld, via et brått dødsfall som skal prege alle dypt, til voksenliv preget av handlekraft og egenrådighet, portretteres brødrene i et knippe veldreide snapshots. Noen er muntert anekdotiske, andre mer mollstemte, alle er gjengitt med innlevelse og kjærlighet.
Men Marit Eikemo løfter også blikket fra privatsfæren: Slektshistorien blir et prisme for en større fortelling om det moderne Norges fremvekst fra Eikemo-brødrenes første år, fra industritungt sosialdemokrati til vår tids nyliberalistiske konsumkultur. Indirekte blir romanen også en meditasjon over maskulinitet, ansvar og familietilhørighet i en tid hvor gamle strukturer svekkes eller endrer form.
I sum blir «Vi er brødrene Eikemo» både et frodig og varmt gruppeportrett, og et egenartet stykke norgeshistorie gitt virkelighetslitterær form.
Kathrine Nedrejord: «Sameproblemet»
Med romanen «Sameproblemet» borer Kathrine Nedrejord i et sårt tema. Hva vil det si å være samisk, men ikke få leve et liv som same uten hets og fordommer?
Bokens hovedperson Marie Engmo lever en eksiltilværelse på flere måter. Hun bor i Paris med sin franske samboer og lille datter, med Norge, Finnmark og sin samiske arv og familie på lang avstand. Følelsen av underlegenhet pipler også fram i møte med fransk helsevesen, der hun ikke er fransk nok. Å aldri være god nok er en grunntone hun ikke har klart å riste av seg, selv om hun etter best evne prøver å skjule både det nordiske og det samiske i seg. Men når bestemor áhkku dør, reiser Marie hjem til begravelsen i Márkannjárga, og slik tvinger familiehistorien seg frem.
Form og innhold i boken speiler den muntlige og visuelle fortellermåten som hører den samiske kulturen til, og setningenes rytme og energi gjør boken til en medrivende og sterk leseropplevelse. DE KAN IKKE HATE OSS FORDI DE ELSKER SEG SJØL!, roper Marie inni seg et sted i teksten. Slik peker teksten ut over seg selv, på menneskeheten og våre evige kamper mot dumskap og ondskap.
Det er medlemmene i Seksjon for litteraturkritikere som kårer prisvinneren gjennom uravstemning.
De nominerte for beste sakprosabok for voksne er
- Bjørn Arild Ersland: «Første klasse. Det året vi lærte bokstavene», Pelikanen
- Sigurd Hverven: «Hegel. En ganske enkel bok om en vanskelig filosof», Dreyer
- Mímir Kristjánsson: «Pabbi. En familiesaga om drukkenskap», J. M. Stenersens
Forlag - Maria Lavik: «Odelsskam. Å gje slepp på ein gard etter femten generasjonar»,
Samlaget
Juryen består av Kåre Bulie, Knut Hoem og Anna Serafima Svendsen Kvam.
De nominerte for beste barne- og ungdomsbok er
- Per Dybvig: «De står i kø», Aschehoug
- Annika Linn Verdal Homme: «Gigabror», Aschehoug
- Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn: «Borti natta», Gyldendal
- Therese Garshol Syversen: «Eg skal rive deg i filler», Samlaget
Juryen består av Ingvild Bræin, Kristine Isaksen og Egon Låstad.
Vinnerne av litteraturkritikerprisene for bokåret 2024 blir offentliggjort torsdag 6. mars kl. 14.00 på Litteraturhuset i Oslo
Kritikerprisene blir støttet av Bokhandlerforeningen, Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Forfatterforbundet, Norsk Journalistlag, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.