Følgende innlegg står i dag på trykk i Dagens Næringsliv signert Vigdis Hjorth, Roy Jacobsen, Anne Oterholm og Per Petterson. Innlegget gjengis her på Forfatterforeningens nettsted med velvillig tillatelse fra DN:
Valget mellom å regulere eller deregulere det norske bokmarkedet.
I Danmark forbyr konkurranseloven forfatterne å inngå kollektive avtaler. I Sverige bruker de store forlagene sin markedsmakt til å hindre at forfatterne kan inngå slike avtaler. Forlagenes kamp om bestselgerne blir langt hardere uten faste bokpriser, og forleggerne vil oppfatte det som om forfatternes kollektive avtaleverk står i veien for den økonomiske utviklingen i forlagene. Få tror at forleggerne i Norge kommer til å opptre mer idealistisk enn svenske og danske om rammebetingelsene blir de samme. I en friprissituasjon vil våre unike normalavtaler stå for fall.
Et samfunn blir et fattigere samfunn uten litteratur. Litteraturen er nødvendig for vår selvforståelse og sentral for hvordan vi erkjenner den virkeligheten vi lever i. Den gir en mulighet til å se oss selv utenfra, og til å se inn i oss selv. I tillegg til at den har en enestående rolle i bevaringen og utvikling av et nasjonalspråk.
Det vi diskuterer i forbindelse med boklovspørsmålet er om Norge skal ha et mangfold av forfattere og litteratur, tilgjengelig og synlig for alle i samfunnet, eller om vi kan greie oss med med et enklere og mindre utvalg av både litteratur og forfattere. I Danmark hvor bibliotekene innkjøpsbudsjetter kuttes, og hvor de fullassorterte bokhandlene forsvinner, vil store deler av litteraturen bli et fenomen for spesielt interesserte. Fremdeles utgis mange titler på små idealistiske forlag, men disse bøkene når i liten grad ut til lesere. Faren for at litteraturen mister sin samfunnsmessige betydning når mye av den forsvinner ut av syne for så mange av leserne, er stor. Det litterære mangfoldet mister sine tradisjonelle distribusjonskanaler, og de nye kanalene ser ikke ut til å kompensere for bortfallet, og bidrar ikke til å etablere og utvikle nye og viktige forfatterskap for leserne og samfunnet i sin helhet.
Ved en liberalisering av bokmarkedet er forfatterne og dermed den norske samtidslitteraturen det første som ofres. Det kan ikke være bare konkurransetilsynet og de mest ideologiske økonomene som skal bestemme utviklingen for norsk litteratur og norske forfattere. Norske forfattere og norske lesere fortjener bedre, og vi ber om at den norske regjering er framsynte nok til å se til kulturnasjoner som Tyskland og Frankrike når den utformer norsk litteraturpolitikk. Om et par år feirer vi 200-årsjubileum for grunnloven og uavhengigheten i Norge, og det koster oss ingenting å satse på norsk litteratur og norsk språk slik større kulturnasjoner gjør.
Vigdis Hjorth, Roy Jacobsen, Anne Oterholm og Per Petterson