«Jubileet skjer samtidig med at bokbransjens fritak fra konkurranseloven blir diskutert enda en gang. Norske forlag og forfattere nyter godt av en ordning som betyr at det er faste priser på bøker fra utgivelsesdatoen til første mai neste år,» står det i Adresseavisen.
«Bokbransjeavtalen er innfløkt. Enkelt sagt handler debatten om hvorvidt bøker skal behandles som andre varer, eller om de er kulturuttrykk som trenger hjelp for å beholde den kraften de har hatt. Spørsmålet er mer aktuelt enn noen gang. Boksalget har sunket kraftig det siste året. Forlag og forfattere er like utsatt for konkurranse fra sosiale medier og andre digitale tilbud som de etablerte mediehusene, og mange i bransjen er usikre på utviklingen videre,» står det i avisen.
Hittil har det gått usedvanlig bra. Innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur og andre tiltak har gitt bokbransjen en solid grunnmur. Derfor er norsk litteratur i verdenstoppen. Norske forfattere ligger høyt oppe på internasjonale bestselgerlister.
Det hadde ikke skjedd uten støtteordninger som gjør det mulig for en forfatter å bygge seg opp gjennom mange år.
Kanskje støtteordningene heller bør anses som investeringer. Kanskje går det store regnestykket i pluss.
Ikke en gang Erlend Loe kan leve av bare å skrive bøker, skriver avisen. De som tror støtteordningene har ført til at pengene flyter i norsk bokbransje, vil få høre en annen historie av Erlend Loe i kveld. Ikke en gang han, en godt etablert, kritikerrost og populær forfatter, kan leve av å skrive bøker. Han jobber med en rekke andre prosjekter ved siden av.
Mens Jeff Bezos, grunnleggeren av Amazon, tjener nesten en milliard kroner om dagen, tjener norske forfattere noen få tiere i timen på bøkene de skriver. Noen svært få av dem kan være heldige og få en millioninntekt et år eller to, men å skrive bøker er noe av det minst lønnsomme du kan holde på med, skriver Adresseavisen.