Aktuelt

Novellenes singersong-writer

Et av DnFs oppdrag, er å jobbe for ytringsfrihet i utvidet forstand. Det er blant grunnene til at vi har et internasjonalt mandat, at vi…

Berit Ellingsen, selvbilde

Et av DnFs oppdrag, er å jobbe for ytringsfrihet i utvidet forstand. Det er blant grunnene til at vi har et internasjonalt mandat, at vi gir DnFs ytringsfrihetspris, men også at foreningen er åpen for aktive forfattere som bor og skriver i Norge, men gir ut bøker på andre språk. Disse søkerne blir vurdert av litterært kyndige konsulenter som kan språket som de skriver på. Etterpå kommer søknaden til styret i DnF, og så videre. Disse søkerne er ofte innvandrere til Norge. Men tidlig i 2014 kom en noe uvanlig søknad til et styremøte: Søkeren er norsk og bor i Norge. Hun jobber som vitenskapsjournalist – på norsk, men gir ut bøkene sine på fransk og engelsk. Berit Ellingsen er nytt medlem i DnF:

Berit Ellingsen blir født i Seoul i Sør-Korea, men vokser opp i Stavanger. Hun flytter til Bergen som ung voksen, og utdanner seg som biolog der, og ved University of Oregon i USA. Det er som biolog at Berit Ellingsen fatter særlig interesse for tekst. Gjennom mange år leser og studerer hun på engelsk. Dette blir det naturlige språket for henne å skrive skjønnlitteratur fordi det for henne har en høyere spesifisitet, og er det språket hun kjenner best. Den skjønnlitterære skrivingen kommer gradvis. Historier kommer til henne, og vil ned på papir og dataskjerm, som Ellingsen sier det. 

– Siden jeg var vant til å skrive sakprosa var det bare å kaste seg ut i det og overgangen til skjønnlitteratur var mindre enn forventet, sier hun: 

– Den største overgangen var å begynne å sende tekster til andre for tilbakemelding og til skjønnlitterære journaler for antakelse eller refusjon. Engelskspråklige journaler er en skog som det kan være vanskelig å få oversikten over, men som også er fascinerende å lese og orientere seg i. Og så er det mange som skriver på engelsk, fra alle mulige slags land og bakgrunner. Det er spennende å lese og bli kjent med.

Vitenskapsjournalist

Novellesamlingen Beneath the Liquid Skin kommer på det amerikanske firthFORTH Books i 2012. I tillegg får hun noveller publisert i amerikanske, britiske, canadiske og brasilianske litterære journaler og antologier, inkludert i WW Nortons kommende Flash Fiction International. Romanen Une Ville Vide, kommer ut på det franske forlaget PublieMonde i 2013. Hvorfor fransk?

– Jeg skrev romanen på engelsk, den franske forleggeren leste den tilfeldigvis og tok kontakt fordi de ville oversette og gi den ut på fransk. Det var ganske utrolig da det skjedde, hadde aldri trodd jeg skulle få noe utgitt på fransk.

– Består novellesamlingen din av novellene som du publiserer i journaler og magasiner?

– Ja, nesten alle novellene i Beneath the Liquid Skin er publisert i ulike journaler og magasiner, både på trykk og på nettet. Deretter sendte jeg novellesamlingen inn til ulike forlag til vurdering for publikasjon.

Norsk er likevel Ellingsens førstespråk. Når hun blir vitenskapsjournalist, da skriver hun populærvitenskapen sin på norsk. Nå jobber hun som forfatter og som vitenskapsjournalist. Og hun spør meg, journalisten: Tilsvarer "journalist og forfatter" musikkverdenens "singer/songwriter"?  Jeg kaster spørsmålet tilbake til henne, og spør: Hvem tenker du at er syngeren, og hvem låtskriveren?

– Jeg lurer på om "alle" journalister har en forfatter i magen, eller før eller senere kommer over saker som er så spennende at de ønsker å vie en bok til temaet. Samme med skjønnlitterær forfattere, er det mange av dem som har en journalistisk interesse? En del skriver jo også kronikker eller biografier.

– Bodde du i Norge da du tok kontakt med de utenlandske journalene?

– Ja, jeg har bodd i Norge under hele den skjønnlitterære skrivingen. Hos de fleste engelskspråklige journaler og forlag kan forfattere sende inn manuskript elektronisk, enten på epost eller via spesielle nettsider. Det gjør hele prosessen mye lettere. Ellers er alternativet innsending via vanlig post, og det går greit også. Problem oppstår kun når forlag ikke kan sende svar tilbake på epost, men vil at forfatteren skal legge ved frankert konvolutt for dette. Da må man kjøpe utenlandsk frankering, som kan være vanskelig å få tak i.

– Hvorfor tok du først kontakt med journaler, og ikke med engelskspråklige forlag?

– Jeg skrev novellene etterhvert og hadde egentlig ikke en samling i tankene før flere historier hadde blitt publisert. Da jeg søkte forlegger for manuskriptet var det bare en fordel at novellene hadde blitt publisert tidligere.

– Var dette journaler som du selv leste?

– Ja, det er veldig vanskelig, om ikke umulig, å få noveller antatt i magasiner man ikke selv leser og kjenner "stilen" og preferansene til. En trenger ikke lese hver eneste historie i hver eneste utgave, men bør i det minste ha lest noen nummer. De fleste journaler har utgaver eller utdrag på nettet som man kan lese gratis.

– Norge har en dårligere tradisjon for å publisere noveller enkeltvis i magasiner. Men nå har for eksempel Klassekampen nyskrevne noveller som fast innslag. Vi har også Bokvennen Litterært Magasin – kan slike kanaler lokke deg utpå til å skrive på norsk?

Kjekt å høre at det finnes noen norske publikasjoner som tar i mot noveller. Barrieren for å skrive skjønnlitteratur på norsk er for tiden veldig høy. Jeg tror at etterhvert som man skriver på et bestemt språk, blir det en del av forfatterstemmen og måten å skrive på. I dag er det nesten helt umulig for meg å skrive skjønnlitteratur på norsk. Til og med å oversette egne historier fra engelsk til norsk er overraskende vanskelig og frustrerende, fordi jeg har valgt ord ut fra spesifikk betydning, assosiasjoner og ordspill på engelsk, og det finnes ofte ikke tilsvarende ord på norsk. Det er rett og slett frustrerende å skrive skjønnlitteratur på norsk fordi det ikke er engelsk.

Engelsk ser ut til å være enklere for deg, i skjønnlitterær skriving. Men har du ellers sett fordeler med publisere på engelsk? Hva er fordelene?

Å publisere på engelsk har fordelen med at der er flere journaler og forlag å sende til. Selvsagt er antallet andre forfattere som også sender inn manuskripter mye større, men det er også antallet lesere. Og så er det flere som skriver omtaler, blogger om bøker, arrangerer bokfestivaler, skrivekurs, forfatterkonferanser etc. Men den aller største fordelen er at man kan bli lest av folk på den andre siden av jorden, på originalspråket, i land og kulturer man selv aldri har besøkt. Det er utrolig flott når det skjer.

– Utenfra ser e-bøker til å ha tatt en større del av markedet både i Frankrike, Storbrittania og USA. Hvordan er dette for dine bøker?

– De elektroniske versjonene av bøkene og antologiene som jeg har noveller i har solgt minst like mye som papirutgavene, det samme gjelder Une Ville Vide. Samtidig har jeg vært overrasket over hvor mange som har spurt etter og sagt de foretrekker papirutgaver. Jeg tror det er viktig å ha både elektronisk versjon og papirutgave.

– Du bor og jobber i Norge, og kjenner sikkert til bokbransjen her. Hva tenker du om det du har opplevd som publiserende i andre land, mot det du ser i Norge?

– Det er vanskelig å svare på siden jeg ikke har hatt direkte kontakt med forlag her i Norge. Jeg må likevel si det er bra at Norge ikke har litterære agenter, men at forfattere kan sende sine manuskripter direkte til forlagene. Ellers har det vært mye diskusjon rundt distribusjonen og prisen av ebøker også internasjonalt, og det minkende antallet bokhandlere og til og med av store kjeder. For meg ser det ut som at mange av spørsmålene rundt bransjen er de samme i Norge som internasjonalt.