NTNUs litteraturpris til Arild Vange

Prisen ble utdelt under Trondheim litteraturfest. NTNUs litteraturpris er en del av samarbeidet mellom NTNU og Litteraturhuset i Trondheim, og juryen består av representanter fra…

arild_vange

Prisen ble utdelt under Trondheim litteraturfest. NTNUs litteraturpris er en del av samarbeidet mellom NTNU og Litteraturhuset i Trondheim, og juryen består av representanter fra NTNU, Litteraturhuset i Trondheim og Norsk Forfattersentrum Midt-Norge.

I juryens begrunnelse heter det:

«Livet i luftene utmerker seg som et særdeles originalt estetisk prosjekt. Arild Vange bruker sin bakgrunn som lyriker og oversetter til å veve et flettverk av stemmer, tekster, klanger, tanker og sansninger til et komplekst og fantasirikt verk. Her er svarttroster fortellere, som reinkarnasjoner av kjente tyske 1700-tallsforfattere og -tenkere som Heinrich Kleist og Fredrich Schlegel. Fuglene orkestrerer en sang om sine tidligere menneskeliv, filosoferer over kunsten og binder lufta i Trondheim til de bayerske luftlag, samtidig som de lærer oss om fuglelivets seder og skikker. Nederst på hver side følger vi, som en løpende undertekst, fortellingen om Clara Wieck. Clara er en lovende konsertpianist som gifter seg med komponisten Robert Schumann, og som må realisere sitt kunstnerkall innenfor patriarkatets begrensende rammer.

Livet i luftene kalles både «fortelling» og «sang» på omslaget, og disse betegnelsene peker mot at den unndrar seg entydige sjangerkategorier og utfordrer våre vante lesemåter. Vange bretter på elegant vis ut sitt rike kildemateriale, uten å underlegge dem et strengt narrativt plot. Biografiske fragmenter, særlig fra tysk litteraturhistories grand old men, sammenstilles med importerte korttekster fra forfatterskapene deres, oversatt fra tysk av Arild Vange selv. De tyske forfatternes luftige tanker om diktning og kunst står i kontrast til beretningene om fuglelivets sanseopplevelser, men også til fortellingen om Clara og dens refleksjoner om diktingens materielle forutsetninger. På denne måten sørger formspråket i romanen for å både utfylle og utfordre en poetikk som den fragmentariske teksten selv skaper og utsier: en samklangens estetikk, der det abstrakte tankenivået flettes sammen og får mening i vekselvirkning med en sanselig og materiell verden.

Livet i luftene er godt skrevet og godt tenkt. Den er intellektuelt stimulerende, musikalsk og lærerik, og den utfordrer leseren til å finne uvante klanger og meninger i teksten. Samklangen skapes og holdes sammen med fugleperspektivet, med fortellere som i dobbel forstand lever i luftene: både gjennom de svevende tankene om kunsten og gjennom den konkrete erfaringen av å være fugl i lufta. På denne måten tar Livet i luftene begrepet ‘fugleperspektiv’ til ukjente høyder og er, i all sin merkverdighet, en bok av europeisk format.»