Trenger Norge en boklov? Det er tittelen på et seminar som foregår på Litteraturhuset nå. Det er også spørsmålet som et panel av bransjefolk forsøker å svare på, som den første programposten på seminaret.
– Nei, Norge trenger ikke en boklov, mener Kjell Jostein Sunnevåg fra Konkurransetilsynet, og forklarer:
- Vi trenger målrettede virkemidler for en mangfoldig litteratur. Men boklov er ikke et slikt virkemiddel. Den stimulerer ikke til konkurranse, sier han.
– Ja, vi trenger en boklov, mener Karine Nyborg, som er økonom og forfatter, og mener at debatten rundt dette har blitt for polarisert, at den er mot eller for marked, for kultur eller for effektivitet. Hun mener også at man ikke kan overlate boken til markedet alene: Den skiller seg fra andre former for varer. Hun mener at bøker blir utsatt for markedssvikt. Begrepet markedssvikt beskriver hva som kan skje i uregulerte økonomiske systemer. Markedssvikt oppstår hvis markedskreftene ikke gir den best mulige bruken av ressurser i et marked. Når det kommer til markedssvikt for boken som vare, skyldes det minst to ting:
- Det er dyrt å ferdigstille den første boken, og trykke den. Men det er ganske billig å selge et ekstra eksemplar.
Dette kan føre til en mangel på inisitament til å skape en bokbredde: Det er dyrt å utvikle en ny tittel, men lønnsomt bå trykke mange eksemplarer av en og samme tittel. En annen ting som skiller bøker fra andre varer, er at man ikke kan bedømme en bok ut fra å se på den, sier Nyborg. Man må lese den før man kan si noe om dens verdi. Dette kan medføre at andre parametre enn den litterære verdien ligger til grunn for et bokkjøp. Det kan sette bokhandleren i en særlig mektig posisjon. Nyborg viser midlertid til grunner for at det lønner seg for både leser og samfunn at en leser finner litteraturen med kvalitet:
– De som leser bøkene vil kunne bidra til samfunnet gjennom kunnskapsutveksling, noe som kan ses på som en verdi for samfunnet, men som ikke nødvendigivs et gode som markedet vil kunne sørge for, sier Nyborg. I denne sammenhengen vil det nemlig være bedre jo flere titler som blir lest. Nyborg konkluderer:
– Det er ikke et spørsmål om vi skal regulere, men hvordan vi skal regulere. For å få en målrettet regulering, trenger man mange og ulike virkemidler, sier hun. Hun får støtte fra leder i i Forleggerforeningen, Geir Berdahl:
– Normalkontrakten viser at balansen mellom forfattere og forleggere er bra, mener Geir Berdahl, og legger til:
– Fripris vil føre til brutalisering av bokmarkedet,. Seminaret har bare såvidt begynt. Bildet i denne saken er fra den pågående paneldebatten mellom Tore Slaatta (medieprofessor og medforfatter av ”Til bokas pris”), Ove Skaug Halsos (samfunnsøkonom i Oslo Economics og medforfatter av ”Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler”), Kjell Jostein Sunnevåg (Konkurransetilsynet), Karine Nyborg (forfatter og professor i økonomi), Øystein Foros (professor i bedriftsøkonomi og medforfatter av «Fastpris på bøker: Bransjeomfattende eller frivillig») og Geir Berdahl (styreleder i Forleggerforeningen). Debatten ledes av Aslak Sira Myhre.
Utvalgt spørsmål fra Aslak Sira Myhre, med svar fra panelet:
- Er det noe som tyder på at en boklov vil medføre høyere eller lavere priser?
- Det er vanskelig å sammenlikne priser på bøker i Norge med andre land fordi alt er dyrt i Norge. Hvis man måler prisen mot konsumprisindeksen, er vi på nivå med friprislandene Sverige og Danmark, sier Ove Skaug Halsos. Professor i bedriftsøkonomi, Øystein Foros, legger til:
– Det er ikke noe mål i seg selv at slike produkter skal prises lavest mulig. Man ønsker best mulig kvalitet.
Sunnevåg fra Konkurransetilsynet virker å være alene om å være i mot boklov i panelet, og må tåle en rekke spørsmål stilt fra Sira Myhre, som Er konkurransetilsynet mot boklov fordi dere ønsker å tvinge prisen ned? Sunnevåg svarer blant annet:
– Konkurransetilsynet er opptatt av konkurransen, og synes at konkurranse er bra. Vi forsøker å gjøre forbrukerne bevisste.