Pål Gitmark Eriksen, f. 1973, har utgitt dikt, prosa og en novellesamling.
– Når debuterte du som forfatter?
– I 1998.
– Har du en jobb/andre jobber ved siden av å skrive?
– Ja og nei. Supplerer med oppdrag, freelance, konsulentuttalelser osv.
– Hvor stor andel av inntekten din stammer fra forfatterskapet?
– Ca. 20%
– Hvor stor andel av inntekten din stammer fra stipend?
– Ca. 80%
– Hva karakteriserer etter din mening en forfatterøkonomi?
– Usikkerhet, prioriteringsnødvendighet, gode og onde dager.
Helga Eriksen, f. 1950, har utgitt en rekke bildebøker, ungdomsbøker, romaner og kortprosa.
– Når debuterte du som forfatter?
– I 1986.
– Har du en jobb/andre jobber ved siden av å skrive?
– Juryarbeid, formidlingsoppdrag, ingen fast jobb.
– Hvor stor andel av inntekten din stammer fra forfatterskapet?
– Ca 20% kjem frå skriving, 20% fra andre frilansoppgåver (litterært
råd, juryarbeid, kulturrådsutval osb.)
– Hvor stor andel av inntekten din stammer fra stipend?
– 60%
– Hva karakteriserer etter din mening en forfatterøkonomi?
– Usikker, ujamn og for det meste under grupper det kunne vere naturleg
å samanlikne seg med (høgskoleutdanna).
Endre Lund Eriksen, f. 1974, har skrevet en rekke barnebøker, drama, noveller og dikt, samt filmmanus.
– Når debuterte du som forfatter?
– I 2002.
– Har du en jobb/andre jobber ved siden av å skrive?
– Nei, men tidvis reiser jeg en del på skoleturneer.
– Hvor stor andel av inntekten din stammer fra forfatterskapet?
– I år: alt.
– Hvor stor andel av inntekten din stammer fra stipend?
– I år: ingen andel. Tidligere år: fra 10 % til 50 %.
– Hva karakteriserer etter din mening en forfatterøkonomi?
– Jeg har vært heldig, og debuterte omtrent samtidig med at Kulturell
Skolesekk kom for fullt, og har derfor kunne spe på royaltyinntekter med
skolebesøk og turneer etter behov. For forfattere som ikke liker å
opptre/ eller ikke har bøker som egner seg for skoleturneer, vet jeg det
er vanskeligere. Likevel synes jeg det virker som om overraskende mange
klarer å leve av å være forfatter i Norge i dag. Dels på grunn
stipendene, dels på grunn av Kulturell Skolesekk, og dels på grunn av
innkjøpsordningen. Men også fordi mange bygger opp kompetanse på
skriving ikke bare av skjønnlitterære tekster, men også av for eksempel
filmmanus, drama, journalistikk, fag, kritikk og/eller akademiske
artikler om litteratur. Noen kombinerer med oversetting og
konsulentoppdrag, og foredragsvirksomhet.
Så jeg synes vel egentlig ikke vi har så mye å klage over. Vi kan heller
juble over alle de gode ordningene vi har: innkjøpsordningen, stipendene
og Kulturell Skolesekk.