Det var for Isslottet, boken om jentene Siss og Unn at Tarjei Vesaas fikk Nordisk Råds Litteraturpris. Vesaas ga prispengene til Forfatterforeningen, for å etablere en debutantpris. Siden da har DnFs Litterære råd valgt en av debutantene som vinner. Ved et par tilfeller, som da både Eivind Hofstad Evjemo og Kjersti Annesdatter Skomsvold fikk prisen, valgte de seg to. Det var i 2009. Siden i fjor har Rådet ikke bare kåret en vinner, men også gitt en kortliste. I år som i fjor var bare kvinner nominerte. Og best av alle 2014-debutantene mener DnFs Litterære råd at Amalie Kasin Lerstang er. Den 51. Tarjei Vesaas Debutanpris går idag til henne, for romanen Europa. Da jeg gjorde dette forhåndsintervjuet, ble Lerstang med på en skjønnlitterær ramme: La oss late som om vi møtes, på Bristol, skrev jeg. Okei, svarte Lerstang: Jeg sitter i en av de store, myke stolene, er gira og smånervøs. Og jeg bestiller en kakao.
– Vær så god, her er kakaoen din. Men stolene på Bristol er ikke akkurat myke, er de vel?
– Er de ikke? Da må det være den varme mottakelsen som virker inn på meg.
Stolene på Bristol kunne stått i universitetsbiblioteket i Oxford eller Cambridge. Det kunne kanskje romanen Europa også. Ni av Norges aller beste lesere mente at den var viktig i innhold, original i stemme og form. At Kasin Lerstang har visst hva hun har gjort, og at effekten av språket ikke var et lykketilfelle:
Språket er rytmisk, fortettet, holdt i korte setninger uten adjektiver, hvilket gir en nesten kjølig, registrerende effekt. Likevel makter forfatteren å skrive en bok som aldri blir kjedelig eller forutsigbar, men som holder leseren konsentrert og nysgjerrig.
Markus Midré, om "Europa"
Leder i Rådet, Midré, har allerede hilst på prisvinneren. De skal snart spise lunsj sammen. Det er Forfatterforeningens årsmøtes siste dag. Forfatterne har diskutert og gjort vedtak på innsendte forslag, og gleder seg til møtets trivelige overskuddspost, nemlig prisutdelingene. Hvordan har Lerstang det nå?
– Jeg er litt nervøs! Og veldig glad. Jeg tror kanskje jeg er litt… ydmyk? Beæret?
(Vinner av Tarjei Vesaas Debutantpris 2009, Eivind Hofstad Evjemo, på DnFs Årsmøte 2015, mens vi venter på at årets Vesaasvinner skal komme til huset. På genseren hans står det "Post Europa")
– Du spør meg. Du, hvis debutroman blir beskrevet som en demonstrasjon av kontroll på språket. Nå skal du snart få grunngivelsen opplest, foran en sal fullsatt av etablerte forfattere. Hva synes du om den settingen?
– Det er bare hyggelig. Men sånne ting kan jo bli litt ukomfortabelt uansett hvem som sitter i salen. Må jeg si noe når jeg mottar prisen? Håper jeg bare kan si at jeg er veldig glad og takke masse, men jeg kan ikke holde taler uten å begynne å grine, og det blir kanskje litt voldsomt i denne sammenheng. I bryllupet til pappa hadde jeg valgt et bittelite dikt som tale, så jeg skulle klare det uten å gråte, men ikke en gang det fikk jeg til. Men jeg vil gjerne si et stort tusen takk, altså.
– Et stort tusen takk blir herved sendt videre til Rådet, ved lederen, Markus Midré. Og kanskje et lite takk til skrivelæreren din fra Westerdahls? Bård Torgersen?
– Da vil jeg si takk til Bård for at han har så trua på folk og ser prosjektene deres. Og at han er engasjert i tekstene til studentene sine også utenfor arbeidstiden sin. At han sa "drit i det, nå må du skrive deg gjennom" da jeg hadde hengt meg opp i en detalj rundt hvordan en graviditet forløper.
– I romanen din Europa, finnes folk som er mindre heldige enn oss som er her på Bristol. Kan du fortelle litt om hvor du henter innsiktene dine, til litteraturen?
– Jeg er glad i å snakke med alle mulige folk, så kanskje slik? Det er jo en saus det som lander i romanen, fra folk man har møtt, i og utenfor dette rommet, til ting man leser og hører og blir provosert og frustrert og bekymret over.
– Europa handlar om kriser på ulike plan. Hva blir nesteboka om?
– Om å miste noen. Er det ok at jeg ikke sier så mye mer enn det?
– Selvsagt. Men kan du si noe om hverdagen din, som skrivende: Når er du ved skrivebordet igjen, og hva skjer da?
– I morgen, forhåpentligvis! Ved skrivebordet fortsetter jeg arbeidet med roman nummer to pluss Fanfare og Ferdigsnakka-jobbing. Jeg har skrevet ut hele romanen min på papir og skriver for tida over alt for hånd samtidig som jeg "klipper" stoffet sammen på nye måter. Så det er det som skjer med skrivinga om dagen. Jeg trengte å få ny oversikt, over alle setningene og de ulike delene. Så langt funker metoden.
– Noe av det som skiller morgendagen fra de øvrige, er at verden da vet at du er årets Vesaasvinner. Forhåpentligvis, blir det oppmerksomhet omkring boken din. Vi har likevel valgt å legge prisutdelingen til dette forumet – hvor du blir gitt prisen I møte med kollegaer. Hvis du selv kunne velge en setting, hva ville den være?
– At vi var her, sånn som vi er nå, men at alle gikk rundt og skravla med hverandre og så kom det en fyr bort til meg mens jeg stod og hadde en "hva driver du med-hva driver du med"-samtale og så hviska han inn i øret mitt at jeg forresten hadde vunnet Tarjei Vesaas Debutantpris og så ble jeg veldig glad og alle gikk rundt som vanlig og en annen forfatter lagde skandale og alle de resterende forfatterne samlet seg i ring rundt skandalemakeren mens jeg og redaktøren min skålte for oss selv borte i et hjørne og var superglade. Plutselig satte noen på det nye Kendrick Lamar-albumet så det ralla utover hele Bristol og alle, unge som gamle, begynte å danse.
En fyr kommer bort til Lerstang, hvisker noe inn i øret hennes, og setter på det nye Kendrick Lamar-albumet. Alle, unge som gamle, begynner å danse. Lerstang får prisen sin. Og så –
– Og etterpå, da. Hva skal du gjøre?
– Jeg skal skåle med redaktøren min, og så bare tusle rundt uten planer og se hva som plutselig skjer. Det er min favorittaktivitet.
– Vanker det champagne?
– Ja, det håper jeg!
– Hvordan har du hatt det siden du fikk vite om nominasjonen?
– Jeg har vært ekstra glad og motivert. Og litt urolig, tror jeg. Ellers har det meste gått som normalt, jeg har jobba og lest de fine romanene til de andre nominerte og sett på House of Cards og vært med folk.
– … mot, hva som var normalen?
– Jeg prøver generelt å ikke tenke så mye på hvordan ting kunne vært, både når det går dårlig og bra. Men jeg er jo veldig motivert nå og gira på å jobbe! Så kanskje jeg hadde vært slitnere og trøttere, det var jeg før nominasjonen, men nå er jeg våken. Denne prisen gir meg mye mer tid til å skrive og det gleder jeg meg maks til!
– Du snakker fortsatt tekst med folk som du gikk på Westerdals. Hvordan kommer du til å fortelle de at du har fått Vesaasprisen?
– Facebook? Det er vel sånn det skjer i disse dager!
– Har noen av de lest dette manuset, det som du nå fikk prisen for?
– Bård Torgersen var veilederen min. Selv om han kanskje ikke tenker at han var så viktig selv, så var hans tilbakemeldinger veldig avgjørende for skrivinga av denne romanen og at jeg fortsatte å skrive på den også etter jeg gikk ut fra skolen. Mye skjedde med teksten i etterkant, men det var han som fikk meg til å tenke at det kunne bli en roman en dag. Ellers har Ingvild Schade, Hanne Marie Maugesten, Fredrik Høyer, Synne Øverland Knudsen og Liv Mari Mortensen gitt uvurderlige tilbakemeldinger underveis og fortjener en stor, fantastisk takk. Og som man sier på Oscar-utdeling og Spellemann: til de jeg glemte i farta, dere vet hvem dere er.
– En konvolutt med penger er en rekvisitt i Europa. Du går herfrå med 60000 NOK. Hva skal du bruke pengene til?
– Jeg skal reparere sykkelen min! Og kjøpe flere bøker. Så skal jeg leve akkurat som før, bare med mye mer skrivetid. Og sykkel.