I en kronikk går Jon Rognlien ut mot Tom Egeland og andre forfattere som har reagert på Stoltenbergs mye omtalte spesialavtale med Gyldendal. Han hevder blant annet at de ulike forfattergruppene jobber for sine på bekostning av andre.
- Les Løvåsens innlegg i VG her: http://www.vg.no/nyheter/meninger/jens-stoltenberg/oekonomisk-loeft-for-alle-forfattere/a/23819606/#xtor=CS6-6-[23819606%20oekonomisk_loeft_for_alle_forfattere]
Vi er mange som ikke kjenner oss igjen. Svært mange skjønnlitterære forfattere har de siste dagene uttalt seg for høyere royalty til sakprosaforfattere, istedenfor å snakke sin egen sak. Da innkjøpsordningen for sakprosa ble kjempa gjennom sto de skjønnlitterære forfatterne side om side med sakprosaforfatterne. Da DnF i fjor lobba i Stortinget for økte vederlag til forfatterne fra innkjøpsordningene, gjaldt det også for sakprosa. Og Forfatterforeningen har alltid støtta NFF i at fagbøker bør ha lengre fastprisperiode, selv om de skjønnlitterære ikke får gjennomslag for det samme.
- Les Jon Rognliens kronikk her: http://www.vg.no/nyheter/meninger/jens-stoltenberg/de-indignertes-hylekor/a/23818448/
Det viktige med Stoltenberg-saken er etter mitt syn følgende: Forlagene viser gjennom slik praksis at de har rom for å betale forfattergruppa langt mer enn de gjør i dag ut fra normalkontraktene. At de ekstra millionene som nå går til et knippe forfattere med spesialavtaler kunne gått til å løfte royaltysatsene i normalkontraktene. Overskuddet hos et av de ledende sakprosaforlagene, Kagge, viser det samme: det fins rom for økte forfatterinntekter. Jeg er altså helt enig med Rognlien i at Stoltenbergs ekstra penger ikke skulle gått til Gyldendals aksjonærer. Men, at Gyldendølene åpner pungen med en gang en kjendisforfatter med advokat stikker nesa inn døra, i stedet for å spre pengene jevnere utover forfatterstanden, dét bør bekymre Rognlien. Gjør forlagene dette ofte, betyr det at det blir en veldig mye tyngre jobb å skulle forhandle opp satsene som de aller fleste forfattere blir tilbudt.
- Les Tom Egelands kritikk av Stoltenbergs spesialavtale her: http://www.vg.no/nyheter/meninger/jens-stoltenberg/gyldendal-jens-og-spillereglene/a/23816560/
En normalkontrakt kan fint åpne for at de som selger mye kan få litt mer av kaka enn de som selger lite. I den nye lydbokavtalen DnF fremforhandla i fjor, får forfatter 22, 25 eller 26 prosent royalty, alt etter hvor mange lydfiler som selges. Denne avtalen benyttes nå også av sakprosaforfattere.
Det er vanskelig å se hva som er Rognliens strategi for bedre vilkår. Ut fra kronikken tyder det på at det er å gi mye til dem som selger mest, i håp om at det en eller annen gang skal føre til at alle får litt mer. DnF skal ikke legge seg opp i sakprosaforfatternes forhandlinger. Jeg kan bare si noe om hvorfor vi er opptatt av, og har tro på, et bindende normalkontraktsystem. Gjennom å stå samlet om én avtale, slik de fleste gjør (både medlemmer av DnF og mange som ikke er medlemmer), kan vi i forhandlinger oppnå bedre resultater for hele forfattergruppa enn om et A-lag av bestselgere skulle kjøre sitt eget løp parallelt. Når forfatterforeningens avtaler er gode, er det ofte fordi de bestselgende forfatterne også står bak dem, og har latt seg bruke som forhandlingskort.
Et eksempel: Svært mange etablerte og godtselgende forfattere, medlemmer og ikkemedlemmer av Forfatterforeningen, har de siste ukene engasjert seg mot Lydbokforlagets tilbud om avtale for lydbøker i abonnementstjenester. Nok en gang med Tom Egeland i front, kanskje den forfatteren i Norge som de siste årene har gjort mest for å bedre vilkåra også for lyrikere og forfattere av såkalt smale bøker. Resultatet er at Lydbokforlaget tirsdag gav etter og økte royaltyen med tre prosentpoeng. Ikke bare for gruppa som hadde aksjonert, men for hele forfattergruppa. Trolig blir avtalen også retningsgivende for avtalen sakprosaforfatterne får tilbudt.
DnF mener på ingen måte at skjønnlitterære forfatter i dag mottar tilstrekkelig vederlag fra forlagene, kampen om bokkrona fortsetter. Samtidig vil Den norske Forfatterforening gi sin fulle støtte til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i deres kamp for høyere royalty til sakprosaforfattere.