Om boksalg, litteratur og lesning

Her er DnFs høringssvar på foreslåtte fastprismodeller:

Høring – forslag til endringer i forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker

Vi viser til departementets brev av 22.11.18 og takker for muligheten til å kommentere forslaget.

I høringsnotatet fremheves det at unntaket er «ett av de sentrale virkemidlene for å oppnå hovedmålene for litteraturpolitikken: Bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, samt god tilgjengelighet for alle. Målet er å bidra til å øke både forfatter/oversetter, forlag og bokhandels evne og insentiv til å utgi og formidle et bredt spekter av litteratur.»

Unntaket fra konkurranselovens § 10 som tillater faste bokpriser, og standardkontrakter mellom forfattere og utgivere er, sammen med statens kunstnerstipend, bibliotekvederlaget og momsfritaket for litteratur, avgjørende for norsk litteraturpolitikk, og for at det skal finnes et bredt spekter av litteratur og litteratur av høy kvalitet. Kulturelle og demokratiske hensyn tilsier at vi ikke alle bør lese nøyaktig det samme. Fastprisordningen, og de andre virkemidlene i bokavtalen, sikrer at det skrives, utgis og distribueres et bredt utvalg bøker.

Målet må være at leserne skal ha stor valgfrihet, og det bidrar de nevnte litteraturtiltakene samlet til.

Forfatterforeningen vil også understreke fastprisens betydning for forfatterøkonomien, for fastprisen gir forfatterne et forutsigbart royaltygrunnlag i en ellers ganske så uforutsigbar forfatterøkonomi.

§ 2 definisjoner

Departementet foreslår å innføre to nye definisjoner i forskriftens § 2, det er «førsteutgivelser» og «nye formater». Slik er førsteutgivelser definert:

f) førsteutgivelser, første gang en tittel utgis av en norsk leverandør

Betegnelsen leverandør defineres i § 2 b som et foretak som utgir bøker. Vi mener at en mer relevant definisjon ville være utgiver, et ord som også er innarbeidet i bokbransjen. I tillegg mener vi at definisjonen av førsteutgivelser er upresis, og at det må presiseres at det her er snakk om et litterært åndsverk. Vi foreslår at ordlyden endres til

f) førsteutgivelser, første gang et litterært åndsverk utgis

Nye formater defineres slik:

g) nye formater, formater en tittel lanseres på etter første utgivelse

Her mener vi at det kan bli uklart hva som er et format. Det bør avklares at format er noe annet enn en ny «versjon», hvilket kan forstås som en referanse til at innholdet er noe endret. 

§ 3 unntak for samarbeid om fastpris.

Vi er positive til departementets forslag om en ordning der fastprisen løper fra den enkelte boks utgivelsesdato. I dag får en bok som utgis i januar 15-16 måneders fastpris, mens en bok som utgis i oktober får 6-7 måneder fastpris. Å gi bøker en like lang fastprisperiode vil utjevne dagens ulikheter og være en likebehandling av bøkene og forfatterne. Forfatterforeningen mener likevel at fastprisperioden bør utvides til 18 eller 24 måneder. For å oppnå gevinst og ønsket effekt av fastpris på bøker/bindende videresalgspriser, må fastprisen virke over en viss tidsperiode. Av alle fastprisland i Europa, har Norge allerede i dag den svakeste reguleringen.

Vi mener også at det er positivt at endringen fører til at en unngår et stort felles salg der fastprisperiodene opphører samtidig for alle titler og alle formater (1.mai slik det er nå). Fastpris som løper fra den enkelte boks utgivelsesdato vil gi hver bok et tolv måneders langt kretsløp og salg vil i større grad foregå gjennom året, og kan brukes som et virkemiddel til på nytt å fremme en tittel som på slutten av fastprisperioden har hatt et lavt salg, eller ikke-salg. 

Fastprisen stimulerer bokhandlere til å konkurrere på andre ting enn pris, slik som kunnskap, service, utvalg, og formidling. Noe som igjen kan bidra til at leserne oppdager andre bøker enn det de ville ha gjort om bokhandlerne bare var opptatt av å fremme stabler med bøker til rabatterte priser.

I Høringsnotatet foreslås to alternative modeller. Forfatterforeningen anbefaler modell 1, men mener det er svært uheldig å skulle gi nye formater en kortere fastprisperiode enn førsteutgivelsen. Å gi e-boka, pocketboka og lydboka en langt kortere fastprisperiode enn innbundet utgave, som stort sett er det formatet som blir først utgitt, vil uthule og ta bort den ønskede effekten av fastprisen. Forfatterforeningen mener at formatene bør likestilles, at det må være lik fastprisperiode på hvert nye format, og at fastprisperioden for nye formater må ha samme varighet som førsteutgivelsens.

I høringsnotatets side 5 under beskrivelsen av Modell 1 heter det «Dersom en tittel gis ut i flere formater samtidig med førsteutgivelse, for eksempel dersom e-boken gis ut samme dag som innbundet utgave, gjelder maksimal fastprisperiode på 12 måneder for begge formater. For utgivelser etter førsteutgivelse, men i andre formater foreslås det at fastprisperioden gis kortere varighet.»

En kortere fastprisperiode for e-bøker og lydbøker enn for førsteutgaven, vil kunne få store konsekvenser for forfatternes royaltyinntekter. Vi vil gi et talleksempel: For 1000 eksemplar av ei papirbok som koster 369 kroner tjener forfatteren rundt 63 000 om alle eksemplarene blir solgt. Svært få forfattere er i nærheten av et salg på tusen av ei lydbok, men hvis så skulle være så tjener forfatteren for tusen av ei nedlastbar lydfil/lydbok rundt 38 000 kroner, det vil si rundt 40 % mindre enn på ei papirbok. Hva gjelder strømming, er det kun de svært populære forfatterne som får 1000 lyttinger av ei bok, men hvis forfatteren er så heldig å oppnå det, gir 1000 lyttinger i strømmetjenesten rundt 10-11000 kroner til forfatteren. Med andre ord er det svært viktig for forfatternes inntekter at e-lydboka har en like lang fastprisperiode som de andre formatene. Økt interesse for lydbøker er bra for litteraturen og tilgjengeliggjøring av den, og dermed også for forfatterne. Hvis en økende andel av omsetningen av helt nye bøker skjer gjennom tjenester der leserne har relativt lav betalingsvilje, gir det fort en reell inntektsnedgang for forfatterne.  Hvilket er svært problematisk.

For å oppsummere bør en fastprisordning ha som utgangspunkt at den skal gjelde like lenge, for likt innhold – i alle kanaler. Å likestille formatene og gi hvert format like lang fastprisperiode, ivaretar forfatternes muligheter for forutsigbare inntekter på et visst nivå, også i lydbokmarkedet.

Det er helt avgjørende at det legges opp til en fastprisordning som ikke svekkes ved en kanal- og formatglidning. At hvert format har sin egen, like lange, fastprisperiode, gir et enkelt system, som er ryddig og som sørger for at det ene formatet ikke utkonkurrerer det andre.

Forfatterforeningen støtter modell 1 med en 12 måneders formatnøytral fastprisperiode. Forfatterforeningen er skeptisk til modell 2. Ingen andre fastprisland i Europa har én fastprisperiode per tittel. Det er vanskelig å se for seg hvordan verksmodellen vil virke. Men med en fastprisperiode på 12 måneder for hele verket blir verkets samlede fastprisperiode og samlede inntjeningsmuligheter betydelig svekket. I dag kommer de fleste pocketbøkene i januar/februar, det gir disse bøkene en fastpris på rundt 15mnd. I en verksmodell vil disse få betraktelig kortere fastprisperiode ved at disse vil kunne gå i fripris etter et drøyt halvår, med tanke på at de fleste (2/3) av de skjønnlitterære utgivelsene kommer på høsten. Markedet viser også at digitale økonomier har en naturlig tendens til konsentrasjon. Om digitale formater går raskt over i fripris, vil friprisen bidra til å forsterke konsentrasjonen. Noe som naturlig nok vil svekke formålet med fastprisordningene og resultere i at det da ikke blir synliggjort et stort utvalg titler, men et mindre utvalg. Skulle Modell 2 være et aktuelt alternativ, måtte fastprisperioden, for å kunne være et reelt litteraturpolitisk virkemiddel, være betraktelig lenger enn det som er foreslått, og for eksempel ha en varighet på to år.

Forfatterforeningen anbefaler modell 1, at hvert format utløser ny og like lang fastprisperiode. Vi ønsker å fremme følgende endring i forskriftsteksten:

§ 11 ikrafttredelse og varighet

Forfatterforeningen støtter at forskriften forlenges for fire nye år, ikke kun to år som tidligere. Opprettholdelse av et stort antall fullassorterte bokhandler og videreutvikling av bransjen krever reguleringer som må diskuteres annethvert år, slik det har vært til nå. Vi foreslår at forskriften forlenges til 31.desember 2023, all den tid iverksettelse av forskriften ennå ikke har trådt i kraft. Forfatterforeningen mener dog at en varig innretning for fastpris, en type litteraturlov, ville være mest hensiktsmessig også for å unngå å måtte behandle unntaksbestemmelsen med få års mellomrom. Å innføre en fast bestemmelse ville gi bransjen, og ikke minst forfatterne, stabile forutsigbare rammer.

Også Forleggerforeningen er opptatt av lesning, litteraturens kår og hvordan vi best kan formidle litteratur. Her følger Kristenn Einarssons kronikk i Dagens Næringsliv, der han imøtegår en lederartikkel som blant annet anbefaler fripris som et virkemiddel for å få fart på boksalget:

Boklesing skal økes med riktig virkemidler

Bokmarkedet er i trøbbel, skriver DN i en lederartikkel 18 februar. Riktigere er det å si bokbransjen har noen utfordringer, slik alle medier har det. Lederskribenten har en god analyse av noen av grunnene til redusert lesning, men har feil oppskrift på løsningen.

Boksalget har egentlig holdt seg forbløffende bra, skriver DNs leder. Det er en riktig observasjon. Hadde vi for mange år siden veddet på hvordan mediekonsumet kom til å endre seg, ville de fleste ha ment at boklesingen ville falle i takt med annet etablert mediekonsum. Men slik er det ikke. SSBs observasjoner av tidsbruk på medier siden 1991 kan oppsummeres slik: Det har vært en voldsom økning i bruk av internett (som ikke fantes i 1991) og levende bilder, og et tilsvarende fall i all annen mediebruk, unntatt lesing av papirbøker. I 2017 ble det lest like mye som da målingene startet. Det ér forbløffende!

Det er allikevel grunn til å være bekymret. Leserundersøkelsene våre viser en nedgang i lesingen, først og fremst blant de som tidligere leste veldig mye og blant lesere i aldersgruppen 25-39 år. På den positive siden oppgir mer enn to tredjedeler at de gjerne vil lese mer. Mange ønsker en pause fra tv-serier og smarttelefonens informasjonsstrøm, og ser at bøkene gir ro og rom for de lange tankene.

Leserne har også gitt oss en rekke tips om hva som kan gjøres for at folk skal lese mer. Det viktigste handler om synliggjøring: Folk må minnes på at det er fint å lese bok, og de må vite hvilken bok de skal velge. Undersøkelser fra andre land gir samme svar. Vi hører på leserne våre, og er sammen med Bokhandlerforeningen i gang med kampanjen «Hele Norge leser» som skal lanseres til høsten, og som er en del av «Bokåret 2019». På 1990-tallet hadde vi en tilsvarende situasjon med nedgang i lesingen. Bransjen og det offentlige analyserte situasjonen og satt i gang en rekke tiltak, og resultatet var at utviklingen snudde. Ambisjonen er å gjøre det samme nå.

Dette er en annen løsning på bokbransjens utfordringer enn det DNs lederskribent foreslår. Som Konkurransetilsynet mener DN at nedgangen i boklesingen henger sammen med prissettingen av bøker, eller rettere sagt at forlagene for en periode bestemmer prisene på nye bøker. De som lager applikasjonene du kjøper hos Apple bestemmer selv hva de skal koste. Avisen du nå leser følger også samme prinsipp: Det er den som utgir åndsverket som bestemmer prisen. Den delen av økonomisk teori som forteller hvorfor dette kan være et samfunnsgode for åndsverk har tydeligvis ikke vært pensum for verken DNs lederskribent eller for Konkurransetilsynet. Poenget er å overføre konkurranseelementet fra bare å omfatte pris til også å handle om kvalitet, service og tilgjengelighet.

Mens prisen på papiravisen til Dagens Næringsliv er den samme for alle utsalgssteder, er situasjonen en annen for nye bøker. Når forlaget skal utgi en bok, gjør de en vurdering av bokas attraktivitet, konkurransesituasjonen og andre faktorer av interesse, før de bestemmer hvilken pris den skal ha. Så kan salgsleddet rabattere denne prisen med inntil 12,5 prosent. Fastprisperioden på nye bøker er i snitt ni måneder. Etter at fastprisperioden er over bestemmer utsalgsstedet prisen helt og holdent.

Men forlaget har flere verktøy i prisverktøykassa: De kan lansere andre formater, som lydbok, e-bok og pocketbok, og disse formatene kan alle prises ulikt. Når en bok lanseres i pocketformat, avsluttes fastprisperioden på tilsvarende e-bok. Denne prismodellen favner det beste av to verdener. Den gir leserne et godt og omfattende nett av bokhandler å finne bøker i, både fysisk og på nett, den gir et bredt utvalg av bøker på norsk, og et kvalitetsnivå på forfatterskapene som også gir stor spredning av norske bøker til utlandet.

Det blir en ny Bokavtale fra årsskiftet, ganske enkelt fordi den er en viktig del av det virkemiddelapparatet som vi vet at bidrar til at de litteraturpolitiske målene innfris. Utfordringene som finnes i bransjen skal løses, men det må være med riktig medisin.