Oppmykning, men fortsatt skjønn, ved opptak i DnF

En lang rekke ulike modeller og forslag ble diskutert av en særdeles engasjert medlemsmasse.

Kunstfaglig kvalitet og kontroll over egen forening var argumenter som ble fremført av tilhengerne av skjønnsmessig vurdering av søkere. Tilhengerne av mer formelle kriterier i opptakspolitikken argumenterte for større åpenhet, solidaritet med dem som ble avvist og at formelle kriterier var mer demokratiske og forutsigbare.

Ett av forslagene som styret ba årsmøtet ta stilling til, lød:

En forfatter som bor i Norge eller er norsk statsborger bosatt i utlandet kan bli medlem av foreningen. Søker med minst to bøker som oppfyller de formelle kravene nedenfor innvilges normalt medlemskap. Avvik fra denne hovedregelen skal begrunnes særskilt. De formelle krav er tilfredsstilt dersom alle følgende punkter er oppfylt for hvert av verkene det søkes på grunnlag av:

• Verket er utgitt med normalkontrakt for skjønnlitteratur fremforhandlet mellom Den norske Forfatterforening og Den norske Forleggerforening.

• Det kan dokumenteres at verket har gjennomgått redaksjonell bearbeiding.

• Verket er påmeldt Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur, kategori 1, eller kjøpt inn i kategori 2, slik den er definert per 1.1.2019.

Etter lange og intense debatter – både om forslagets innhold, men også om forretningsorden og avstemningsopplegget – ble dette forslaget avvist.

81 stemte for å beholde dagens skjønnsmessige kriterier (mot 18 stemmer og 2 avholdende).

Flere som ønsket en fortsatt skjønnsmessig vurdering fra Det litterære Råd som grunnlag for opptak, mente imidertid at terskelen for medlemskap var for høy.

Vedtaket som til slutt fikk flertall (alternativ 2, årsmøteheftet s 71), innebærer at DnF beholder en skjønnsmessig vurdering av litterær kvalitet som medlemskriterium, men at det etableres en egen komité for medlemsopptak i tråd med styrets forslag til ny § 6:

«§ 6 – Opptak
Opptak i foreningen skjer etter egen søknad. Søknaden sendes foreningens administrasjon, som forelegger den for opptakskomiteen. Den kunstfaglige vurderingen tar utgangspunkt i kvalitetskriteriene slik de er formulert i retningslinjene for Det litterære Råd. Opptakskomiteen avgir sin innstilling til styret. Styret fatter endelig vedtak. Enhver som har søkt om medlemskap og fått avslag, kan kreve en begrunnelse. Begrunnelse, utover saksbehandlingsfeil vil bli gitt på generelt grunnlag og med henvisning til kriteriene for litterær kvalitet som er formulert i retningslinjene for Det litterære Råd.»

Dette forslaget fikk 69 ja-stemmer, 14 nei-stemmer og 4 avholdende.

Årsmøtet vedtok deretter et forslag fra Øyvind Rimbereid, Inger Elisabeth Hansen og Torgeir Schjerven om at det holder at tre i Rådet stemmer for innvotering. Dette forslaget fikk 75 stemmer, mens 10 svarte nei og 4 avholdt seg fra å svare.

Forslaget gikk ut på å beholde Det Litterære Råd som det er – eventuelt pluss et eksternt medlem/observatør – beholde fagfellevurderingen, men å senke terskelen for å innvilge søknader om medlemskap ved at det er nok at 3 av de 9 medlemmene i Rådet stemmer for. Sett hen til at årsmøtet allerede hadde gitt tilstrekkelig vedtektsmessig tilslutning til at det skulle opprettes en egen opptakskomité, vedtok årsmøtet at det inntil opptakskomiteen var etablert skulle være tilstrekkelig for å bli medlem at 3 i rådet stemte for innvotering.