Bare 7 % bokmoms for e- og p-bøker, og i tillegg gode stipendordninger: Generalsekretær i forfatterforeningen på Island, Ragnheidur Tryggvadottir, er relativt optimistisk på islandsk litteraturs vegne. Da de nordiske forfatterforeningene var samlet til møte i Oslo 31. januar, var et av spørsmålene fra professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Helge Rønning, til Ragnheidur om situasjonen i bokbransjen på Island i dag.
– Det mest alvorlige på Island nå er bokhandlerdøden. Den store Penninn-Eymundsson har tilnærmet monopol. Da det islandske banksystemet gikk konkurs i oktober 2008, tok staten over disse butikkene. Nå selger staten bokhandlene ut til private som vil drive, men ingen vet hvorvidt de som kjøper dem vil være interesserte i å selge bøker. Supermarkedene har blitt viktigere for å selge bøker. Det er rundt tjue år siden at fastprisen fløy ut av vinduet og supermarkedene overtok mye av bestselgersalget. På Island gis det fortsatt ut en katalog for hver jul, med alle de utgitte bøkene, godt over 90% av alt som blir utgitt er i denne katalogen. Alle familier har denne katalogen i hyllen hele året. Den kommer i posten til alle husstander. Den er publisert av forleggerforeningen. I denne katalogen hadde vi en pris, som var kalt "katalogprisen". Prinsippet var at man skulle skrive inn utsalgsprisen, og at den ikke skulle endres. Flere og flere forleggere tok ut denne prisen fra katalogen. Men så snart boken kom til supermarkedet, ignorerte disse utsalgsstedene forleggernes veiledende utsalgspris. Nå vet ikke forfattere lengre hva de kan tjene, fordi de ikke aner hva slags pris som blir satt.
Navn: Ragnheidur Tryggvasdottir
Rolle: Generalsekretær/ administrerende leder for Rithöfundasamband Íslands
– Hvordan vil du beskrive inntjeningssituasjonen for islandske forfattere i dag?
– Antakelig er situasjonen i dag at vi har et par-tre titler som selger veldig mye. På Island betyr det 15 – 25.000 eksemplarer. Fem til sju titler selger forholdsvis bra, altså rundt 4-6.000 eksemplar. Resten av litteraturen selger maks 2.000 eks. De fleste islandske forfattere som lever av å skrive, gjør det gjennom statsstipend.
– Hva med distribusjonskanaler som bokklubber?
– Fungerende bokklubber finnes nesten ikke på Island. Forlagene forplikter seg i rammeavtalen med forfatterne til å sørge for bokens distribusjon, men dette er på et overordnet og helt generelt plan.
– Hva inngår ellers i begrepet "rammeavtale"?
– Det er nok hva dere i Norge kaller normalkontrakt, altså avtalen mellom forlag og forfatter.
– Under møtet i Oslo presenterte de ulike nordiske landene situasjonen i bransjen. Det var fokus på e-bøker, og på litteraturpolitiske virkemidler. Hva tenkte du om det du fikk høre?
– Situasjonen med hensyn til e-bøker ser ut til og være noenlunde den samme for hele Norden i dag, på den måten at vi ikke vet hvordan e-boksituasjonen vil utvikle seg. Hva vil skje det neste året? Det vet vi ikke. På grunn av usikkerheten, lager vi prøvekontrakter som gir oss sjansen til å forandre på ting etter en kort periode. På Island har vi lagd en toårskontrakt. Den ble opprettet i 2011 og er en forsøksavtale om utgivelse og distribusjon av e-bøker. Vi vil møte med forleggerforeningen hver sjette måned for å dele erfaringer rundt avtalen.
– Usikkerheten rundt konsekvenser av teknologien deler de nordiske landene med hverandre og med resten av verden. Men det kom også tydelig fram at litteraturpolitiske virkemidler er ulike i Norden. Det gjelder både formen på dem, og innholdet. Hvilke av de virkemidlene som finnes i andre land, skulle dere ønske ble overført til Island?
– Vi tror at fastpris ville være bedre enn den friprissituasjonen som vi har i dag.
– Hvorfor tror du det?
- Vi tror at fastpris gir forfattere rettferdig royalty. I friprissituasjonen er det vanskelig for forfatteren å få noen form for forutsigbarhet rundt inntjeningen, eller oversikt over hva han kan få for en bok.
– Hvis man kunne plukke og velge blant litteraturpolitiske virkemidler brukt i de ulike nordiske landene: hvilke ville dere da velge?
– Fastpris, b) innkjøpsordning - Hvor mange av dere eller deres kolleger har signert kontrakter for e-bøker?
– Vi tror at de største forlagene er i gang med å få de fleste sine forfattere til å signere forsøksavtalen, som er en avtale som gjelder både backlist og nye titler.
– Hvilke håp har dere for at forsøksavtalen for e-bok kan bli en permanent standardkontrakt? Når kan det eventuelt skje?
– Det er klart for alle parter at forsøkskontrakten ikke nødvendigvis blir et eksempel for de senere kontraktene. Den som foreligger nå er gyldig til 1.1.2014. Da har vi forhåpentligvis satt opp en ny, basert på erfaringer i prøveperioden.
– Hva slags posisjon har Amazon i bokmarkedet på Island? Omtrent hvor stor del av de islandske nettbokkjøperne handler der?
– Vi har ingen statistikk å støtte oss til men netthandelen på Island øker gradvis. I årevis har man brukt Amazon på Island og de er fortsatt den dominerende nettbokhandelen.
– Hvor mye engelsk litteratur leses av islendinger?
– Islendinger leser ganske mye engelsk. Men utvalget av engelsk litteratur i islandske bokhandlere er smalt. For engelsk er Amazon den største butikken. Slik blir det nok i mange år framover, sier Ragnheidur til slutt