Palestinske Dareen Tatour tildeles Den norske Forfatterforenings Ytringsfrihetspris for 2019

Begrunnelsen fra IU: Gjennom sin skriving gir Dareen Tatour stemme til en minoritet i et konfliktfylt område i Midtøsten. Poeten Tatour er født i 1982…

Palestinske Dareen Tatour tildeles Den norske Forfatterforenings Ytringsfrihetspris for 2019

Begrunnelsen fra IU:

Gjennom sin skriving gir Dareen Tatour stemme til en minoritet i et konfliktfylt område i Midtøsten. Poeten Tatour er født i 1982 og er palestiner med israelsk statsborgerskap. Tatour har kjent kampen for ytringsfrihet på sin egen kropp. Hun ble i 2018 satt i husarrest og deretter dømt til fem måneders fengsel for såkalt «oppfordring til terrorisme» gjennom å ha publisert tre Facebook-poster og et Palestina-dikt på sosiale medier i 2015. Hun ble klassifisert som risikofange, fikk ikke tilgang til pc og internett og fikk heller ikke motta besøk.

Over 300 forfattere og forleggere verden over støttet en underskriftskampanje i protest mot dommen som de mente var kriminalisering av poesi som ikkevoldelig uttrykksform. Pen International, som gjennom flere år har engasjert seg på Tatours vegne, gjennomgikk dommen mot Tatour og konkluderte med at hun hadde blitt fengslet for sitt forfatterskap. I mai 2019 ble dommen delvis omgjort av en israelsk domstol fordi ytringsfrihetsaspektet ble tillagt vekt ettersom hun som forfatter hadde ytret seg gjennom artistiske og kreative utrykk.

Dareen Tatour har fortsatt å skrive til tross for fengsling og husarrest. Men som palestinsk poet møter hun motstand og angrep både fra Israels myndigheter og ekstreme fraksjoner blant palestinerne selv som ikke ønsker dialog. Ytringsrommet hennes blir stadig begrenset.  Israelske myndigheter har blant annet har fjernet kulturstøtte til jødiske grupper som samarbeider med palestinerne. DnF mener at Tatour gjennom å bruke sin litterære stemme under krevende forhold gir håp til andre som ønsker å ytre seg gjennom å skrive.  For 25 år siden fikk den palestinske forfatteren Izzat Ghazzawi DnFs aller første Ytringsfrihetspris. Siden den gang har ingen palestinere mottatt prisen og klimaet for ytringsfrihet for forfattere i regionen har bare forverret seg. Gjennom modig dialogarbeid og gjennom å ikke la seg kneble av frihetsberøvelse har Dareen Tatour bidratt til ytringsfrihet for forfattere i sin region. Hun har også gitt ansikt til kampen for ytringsfrihet internasjonalt. I fjor ble hun tildelt Oxfam Novib/PEN prisen i Nederland for sin innsats for ytringsfrihet. 

Tatour har utgitt en diktsamling i 2010 med tittelen The Last Invasion (or war). Hun har opplevd å få flere manus konfiskert og har brukt sosiale medier som publiseringskanal. I fjor gjestet Tatour Norge i forbindelse med forestillingen «I, Dareen Tatour», en dramatisk fremføring om hennes fengselsopphold, skrevet og regissert av den israelske dramatikeren, skuespilleren og regissøren Einat Weizman. Stykket er basert på samtaler med Tatour.

Om prosessen med dette dialogstykket skriver Tatour selv blant annet at; Jeg var så opptatt av å finne et felles språk mellom oss (…) spesielt siden stykket er et felles arbeid av to kvinner omgitt av mange utfordringer, kulturelle, sosiale og nasjonale forskjeller. Men kunsten opphevet disse forskjellene, skapte ideen og samlet både hjerte og intellekt slik at vi kunne ha et fellesskap preget av gjensidig kjærlighet og respekt (…).

Den norske Forfatterforening gratulerer Dareen Tatour med Ytringsfrihetsprisen 2019.

 

DnF-leders tale:

I mai 2018 ble Tatour dømt med bakgrunn i å skulle ha støttet en terroristorganisasjon da hun publiserte en rekke dikt på sosiale medier. Det ble hevdet at hun hadde oppfordret til vold mot den israelske stat. Men som hun skriver i diktet hun selv referer til i takketalen: «i lommene fant de ingenting annet enn bokstaver/ingenting annet enn et dikt.»

Å skrive dikt er ingen forbrytelse. 

Fengselsoppholdet har satt dype spor, men heldigvis ikke stoppet Tatour. I tillegg til å være aktiv som forfatter, er Tatour aktiv fotograf og aktivist.

I april i år deltok Tatour i markeringen av «palestinske fangers dag», en markering initiert for å vie oppmerksomhet til de rundt 5000 palestinerne som er fengslet i israelske fengsler, 183 av dem barn. For rundt 400 av de palestinske fangene foreligger det ingen dom.

Grunnet koronapandemien foregikk årets markering «palestinske fangers dag» interaktivt på nett. Tatours innlegg under markeringen i april vektla de manglende smittevernstiltakene i fengslene. Som hun sa: når en vet at de innsattes helse blir verre og verre for hver dag, der de sitter i små celler uten vindu, uten lys, uten luft, gjør det dem ekstra utsatt for å bli alvorlig syke av korona.

I mars i fjor var Tatour i Norge. Hun var her i anledning teaterstykket I, Dareen T, et teaterstykke skapt i fellesskap med den israelske dramatikeren Einat Weizman og basert på rettssaken mot Tatour, og hennes notater under fengselsoppholdet. Forestillingen har blitt vist mange ganger på ulike scener i flere land, og i mars i fjor ble den vist på Vega scene under Human-festivalen i Oslo. I anledning besøket fikk Victoria Bø (daværende leder av Internasjonalt utvalg) og jeg mulighet til å treffe Dareen Tatour. Det var gripende å møte henne, og høre henne fortelle, ikke bare om rettssaken og fengselsoppholdet, men også om hvor utfordrende det er å være kvinne i Palestina, at mange kvinner opplever vold i hjemmet. Tatour hever sin stemme også for disse kvinnene. Det har sin pris, det forsto vi i møtet med Tatour.

Jeg hadde sett frem til å møte Tatour igjen, det var meningen at hun skulle komme på årsmøtet vårt i mars, hun hadde sagt ja til det, men besøket og årsmøtet ble dessverre avlyst grunnet koronaepidemien.

Jeg håper vi får muligheten til å møtes igjen og til å anerkjenne innsatsen hennes.

Den norske Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris skal gå til en forfatter som har utmerket seg i arbeidet for ytringsfrihet og toleranse i videste forstand. Du er en slik forfatter, Dareen Tatour. På vegne av Den norske Forfatterforening er det en glede for meg å gratulere deg med en velfortjent pris. Alle gode ønsker for deg og ditt videre arbeid som forfatter og medmenneske. 

Dareen Tatours takketale:

Oversatt fra arabisk til norsk av Hanan Bakir og Erling Kittelsen.

Vi fant ingenting/i lommene annet enn bokstaver/ingenting annet enn et dikt. Måtte Guds fred og barmhjertighet være med dere.

For å starte min tale, kan jeg ikke gjøre annet enn snakke om mitt dikt og hva som skjedde den natta jeg ble arrestert. Da begynte min kamp for poesien mot okkupasjonen, et forsvar for retten til å kunne skrive og uttrykke seg fritt gjennom kunst.

Jeg henvender meg til dere med mange motstridende følelser. Jeg er veldig glad for at poesien min har gitt meg denne prisen, men også trist i samme øyeblikk for mitt folks sorg, som diktene mine springer ut av.

Jeg står opp foran dere som poet for å formidle et budskap om vårt liv i Palestina. Jeg utøver min rett til kulturell motstand på vegne av alle mannlige og kvinnelige fanger i israelske okkupasjonsfengsler, martyrenes budskap og hver palestinsk kvinne som lider under noen slags okkupasjon.

Jeg henvender meg i det jeg husker de tøffe dagene med etterforskning og psykologiske tortur-metoder, som ble brukt for å tilstå forbrytelser jeg ikke hadde gjort. Og de kom til anklager mot meg som oppsummert bare var et dikt

Min forbrytelse var hva jeg følte og beskrev av terrorhandlinger som foregikk foran meg av okkupanter og bosettere mot folket mitt og barn. Som babyen Ali Dawabsha og hans familie, som uskyldige ble brent levende i sitt hjem, og martyrbarna Mohammad Abu Khudair og Hadeel Hashlamoun, som fikk meg til å skrive det tiltalte diktet. Ved siden av tusenvis barns lidelser. Jeg spurte, hvem er de kriminelle, hvem skulle stilles til ansvar og settes i fengsel? Er det poeten som skriver et dikt om okkupasjonen eller en barnemorder eller landstyv; én som plager et helt folk og gjør hundretusener hjemløse ved å forvise dem fra hjemlandet?

Jeg føler meg lykkelig og trist fordi palestinerne når de er lykkelige også husker smerten som forårsakes av okkupasjonen.

Glad fordi diktets budskap likevel krysset grenser og språk, selv om jeg var fanget og varetektsfengslet, trist fordi det er slitsomt å få beskjeden min.

Takk til dere for denne stunden jeg mottar prisen, som betyr mye for meg som palestiner. Dere gleder mitt hjerte og etterlater et vakkert og varig minne, et minne som skinner i meg og jeg aldri vil glemme og som alltid vil pryde min litterære historie.

Jeg dedikerer denne prisen til folket mitt, jeg hilser alle motstandsfolk i landet mitt, og jeg hilser dem hjertelig fordi de i sannhet leter etter friheten, som vi har ventet på i mer enn 70 år. Mitt palestinske folk fortjener overalt min honnør.

Jeg dedikerer prisen til spedbarnsmartyren, Ali Dawabsha og martyrene Abu Khudair og Hadeel Al Hashlamoun og enhver palestinsk person som øver motstand på sin egen måte, og jeg takker dem, for hvis jeg ikke var fra dette folket, ville jeg ikke vært her for å motta prisen, og hvis jeg ikke hadde skrevet om lidelsen og tålmodigheten til folket jeg tilhører, hadde jeg ikke fortjent den, så jeg er takknemlig overfor alle mine mennesker.

Jeg dedikerer denne prisen til vår moder for sår og sorg, moder av håp og drømmer og moder Palestina, som har rørt arteriene mine i alle retninger og gitt min diktnings fugl muligheten til å møte dere, takk til mitt kjære land.

Takk til dere i Den norske Forfatterforening, som gjenoppretter håp i hjertene, til forfattere og lyrikere som har lidd urettferdighet og fengsling, og for at dere forsvarer frihet, kunst og poesi. Takk for prisen dere ga meg, dere var tydelige og hadde et oppriktig budskap. Takk for dere sier at okkupanten ikke kan arrestere og fengsle ordet og konfiskere versene i diktet, takk én etter én i Den norske Forfatterforening.

 

(DAREEN)

Det var en dag

de stoppet meg

tok på håndjern

bandt kroppen min, sjelen min

alt på meg

de beordret: Let her

vi finner en terrorist på innsida

de vrengte hjertet mitt

øynene også

ransaket alle mine følelser

tok fra øynene en pulserende inspirasjon

fra hjertet mulighet til å skissere meninger

så sa de: Behold det

hun gjemmer våpnene dypt i lommene

grav fram eksplosiver

ja, de ransaket meg

til slutt sa de anklagende:

Vi fant ingenting

i lommene annet enn bokstaver

ingenting annet enn et dikt.

 

Gjendiktet av Hanan Bakir og Erling Kittelsen

 

Begrunnelsen fra IU:

Oversatt fra norsk til arabisk av Hanan Bakir

 

  جائزة حرية التعبير لعام 2019، التي مُنحت للمؤلفة الفلسطينية دارين طاطور، على كتاباتها، أعطت دارين طاطور، صوتا لأقلية في منطقة صراع في الشرق الأوسط.

  ولدت الشاعرة طاطور سنة 1982 فلسطينية وبمواطنة اسرائيلية. خاضت طاطور النضال من أجل حرية التعبير بجسدها. ففي العام 2018، وضعت تحت الإقامة الجبرية، وحكم عليها لاحقا بالسجن مدة خمسة أشهر، بدعوى التحريض على الإرهاب، من خلال نشرها ثلاث ملصقات على الفيسبوك، وقصيدة » فلسطين «، في وسائل التواصل الإجتماعي عام 2015. وتمّ تصنيفها كسجينة خطرة. فمنع عنها جهاز الحاسوب والإنترنت، كما مُنعت عنها الزيارات.

  أكثر من 300 كاتب وناشر حول العالم، دعموا حملة عريضة احتجاج على الحكم الذي شعروا بأنه تجريم لشعر لا عنفيّ، ولا يأخذ شكل تعبير عنفيّ.

  رابطة » القلم الدولي»، التي انشغلت لعدة سنوات، نيابة عن طاطور، ضد الحكم الصادر بحقها، وخلصت الى أنها سجنت بسبب كتاباتها.

في أيار 2019، تم إبطال الحكم جزئيا من قبل محكمة عسكرية، بعد أن تمّ إعطاء حرية التعبير وزنا أكثر، ولأنها كمؤلفة، عبّرت عن نفسها من خلال التعبير الفني والإبداعي..

استمرت دارين طاطور، في الكتابة على الرغم من السجن والإقامة الجبرية. لكنها كشاعرة فلسطينية، تواجه مقاومة وهجمات من كلٍ من السلطات والفصائل المتطرفة بين الفلسطينيين أنفسهم، الذين لا يريدون الحوار، إضافة لاستمرار محدودية فضاء حرية تعبيرها. 

قامت  السلطات الإسرائيلية، من بين أمور أخرى، بإلغاء الدعم الثقافي للمجموعات اليهودية التي تتعاون مع الفلسطينيين.

رابطة الكتاب النرويجيين، تعتقد أن طاطور ومن خلال صوتها الأدبي، في ظل الظروف الصعبة، يمنح الأمل للآخرين الذين يرغبون في التعبير عن أنفسهم من خلال الكتابة. قبل 25 سنة، مُنح الكاتب الفلسطيني، عزت الغزاوي، الجائزة الأولى لحرية التعبير.. ومنذ ذلك الحين، لم يحصل أيّ فلسطيني على الجائزة. فقد ساءت أجواء ومناخات حرية التعبير للكتاب في المنطقة.

من خلال الحوار الشجاع، وعدم الخضوع لمبدأ تكميم الأفواه، ساهمت طاطور في نشر حرية التعبير بين الكتاب في منطقتها. كما أنها وجهت النضال من أجل حرية التعبير على الصعيد الدولي. في العام الماضي مُنحت جائزة » أوكسفام » في نذرلاند، لجهودها في مجال حرية التعبير.

نشرت طاطور مجموعة من قصائدها في العام 2010، بعنوان » الإجتياح الأخير «، ودخلت تجربة، مصادرة نصوص متعددة، واستخدمت وسائل التواصل الإجتماعي كقناة للنشر.

في العام الماضي، زارت النرويج، بغرض عرض » أنا دارين طاطور»، وهي دراما مسرحية، تدور حول تجربة سجنها، وهي من تأليف وإخراج الفنانة المسرحية الإسرائيلية عينات وايزمن. والمسرحية مبنية على الأحاديث مع طاطور. وحول عملية هذا الحوار، تكتب طاطور نفسها ومن بين أمور أخرى: كنت منشغلة جدا على إيجاد لغة مشتركة بيننا » …». خاصة وأن المسرحية هي عمل مشترك بين امرأتين تحيط بهما تحديات عديدة، ثقافية واجتماعية ووطنية مختلفة، لكن الفن ألغى تلك الفروقات، مع ابتكار فكرة جمع كل من القلب والفكر، حتى نتمكن من تكوين مجتمع يتميز بالحب والاحترام المتبادلين..

 

                                                    رابطة الكتاب النرويجيين

                                                    مبروك دارين طاطور

                                                    جائزة حرية التعبير

 

DnF-leders tale:

Oversatt fra norsk til arabisk av Hanan Bakir og Erling Kittelsen.

دارين

في أيار 2018، أدينت طاطور على خلفية دعمها لتنظيم إرهابي، عندما نشرت مجموعة قصائد على وسائل التواصل الإجتماعي، والادّعاء بأنها تشجع على العنف ضد دولة إسرائيل.

لكنها، وكما كتبت في قصيدة شكرها تشير الى:

» لم نجد

في جيبها إلا حروفا

لم نجد إلا قصيدة «.

أن تكتب قصيدة ليس جريمة. ترك السجن أثرا عميقا في نفسها، لكن لحسن الحظ، أنها لم تتوقف. وبالإضافة الى ذلك، كانت تنشط ككاتبة ومصورة.

في نيسان من هذا العام، شاركت طاطور في مناسبة » يوم الأسرى الفلسطينيين»، كانت مناسبة لتكرّيس الإنتباه ل 5000 سجين فلسطيني، معتقلين في السجون الإسرائيلية، منهم 183 طفل، وحوالي 400 منهم سجناء فلسطينيين محتجزين بدون أحكام.

وبسبب جائحة الكورونا، حظيت ذكرى » يوم الأسرى الفلسطينيين»، بنشاط واسع على الإنترنت. مقالة طاطور في هذه المناسبة في شهر نيسان، أكدت على نقص في تدابير مكافحة العدوى في السجون. وقالت: عندما يعلم أحد، أن صحة المعتقلين تسير كل يوم من سيء الى أسوأ، حيث يقبعون في زنازين صغيرة، بدون نوافذ، بدون ضوء، وبدون تهوية، ما يعرضهم لمخاطر الإصابة بالكورونا.

في آذار من العام الماضي، كانت طاطور في النرويج. كانت هنا بمناسبة عرض مسرحية. المسرحية هي انتاج مشترك، بين دارين طاطور والكاتبة المسرحية عينات، وتستند المسرحية على قضية محاكمة طاطور، وملاحظاتها التي دونتها، خلال فترة ها وسجنها.

 تمّ عرض المسرحية عدّة مرات، وفي عروض مختلفة في عدة دول. وفي آذار الماضي، عُرضت المسرحية في سينما » فيغا»، بمناسبة المهرجان الإنساني، في أوسلو. وبمناسبة الزيارة، كان لفيكتوريا بو، » رئيسة لجنة التحكيم الدولية» وأنا كان لنا فرصة لقاء دارين طاطور. كان لقاؤها مؤثرا، استمعنا اليها تخبرنا، ليس فقط قضية المحكمة والسجن، ولكن أيضا عن التحدي في أن تكون امرأة في فلسطين، وعن تعرض النساء للعنف الأسري. طاطور ترفع صوتها من أجل هؤلاء النساء، وهذا له ثمنه.

وكنت أتوق للقاء طاطور مرة أخرى، وهذا يعني أنها ستحضر اجتماعنا السنوي في آذار، وهي وافقت. لكن الزيارة والاجتماع السنوي تمّ إلغاؤهما بسبب جائحة الكورونا.

آمل أن يكون لنا فرصة لقاء مرة أخرى، للتعرف على جهودها.

رابطة الكتاب النرويجيين

جائزة حرية التعبير، سوف تذهب الى كاتبة تفوقت في مجال حرية التعبير، والتسامح في أوسع معانيه، فأنت كاتبة من هذا الطراز دارين طاطور.

بالنيابة عن رابطة الكتاب النرويجيين، يسعدني أن أهنئك باستحقاقك الجائزة. كل التمنيات لك ولأعمالك القادمة، ككاتبة وإنسانة.

                                                                

Dareen Tatours takketale:

 

ذاتَ يَوْمٍ

أَوْقَفوني

قَيَّدوني

كَبَّلوا جِسْمي وَظِلِّي

بَلْ وَكُلِّي…

ثُمَّ قالوا: فَتِّشوها

إِنَّهُ الإِرْهاب فيها…!

قَلَّبوا فيَّ الفُؤاد…

وَالعُيون

فَتَّشوا حَتَّى المَشاعِرْ

مِنْ عُيوني أَخْرَجوا نَبْض الأَماني

مِنْ فُؤادي حَرَّزوا رَسْم المَعاني

ثُمَّ قالوا: احْذَروها

في الجُيوبِ إِنَّها تُخْفي سِلاحًا

فَتِّشوها

انْزَعوا مِنْها القَنابلْ

 

فَتَّشوني…

ثُمَّ قالوا لاتِّهامي:

لَمْ نَجِدْ

في جَيْبِها إِلَّا حُروفًا

لَمْ نَجِدْ إِلَّا القَصيدَهْ

 

السلام عليكم ورحمة الله وبركاته

لم أجد أفضل من الشعر لأبدأ به كلمتي لكم، أحكي بها ما حصل في تلك الليلة التي اعتقلت بها وبدأت معركتي أنا والشعر ضد الاحتلال والدكتاتورية من أجل الدفاع عن حقنا في الكتابة والتعبير عن طريق الفن بحرية.

أخاطبكم الآن وبي الكثير من المشاعر المتناقضة، سعيدة جدًا لأن الشعر الذي أكتبه جعلكم تمنحوني هذه الجائزة وحزينة لأنني وبنفس اللحظة ذاتها أحمل معي أوجاع أبناء شعبي الفلسطيني الجريح، والذي كتبته وأكتبه في قصائدي. أقف أمامكم كشاعرة وعبر قصائدي أنقل للآخرين الرسالة الحقيقة التي نعيشها في فلسطين، أمارس حقي في المقاومة الثقافية، أخاطبكم وأنقل لكم رسالة كل أسير وأسيرة في سجون الاحتلال الاسرائيلي، رسالة الشهداء، رسالة كل امرأة فلسطينية تعاني من كل أصناف الاحتلال.

أخاطبكم بهذه اللحظة وأنا أتذكر أيام التحقيق القاسية، وكل أشكال التعذيب النفسي الذي مورس ضدي كي أعترف بجرائم لم أفعلها. أخاطبكم وأذكر اللحظة التي أتو إلي بالتهم الموجهة ضدي ورأيت أمامي أن كلها تتلخص فقط بقصيدة شعر، وأن كل جريمتي فقط أنني شعرت وكتبت عن كل ما أراه أمامي من جرائم ارهابية حصلت من قبل الاحتلال والمستوطنين ضد أبناء شعبي وضد الأطفال الأبرياء كالطفل الرضيع علي دوابشة وعائلته الذين تم حرقهم بلا أي ذنب في بيتهم، وكالطفل الشهيد محمد أبو خضير والشهيدة هديل الهشلمون وهم الذين ألهموني لكتابة القصيدة المتهمة والآلاف أمثالهم، أتذكر أيضًا حين تساءلت من المجرم ومن الذي يجب أن يحاسب ويوضع بالسجن؟ كاتبة قصيدة تحكي عن الاحتلال أم قاتل الأطفال وسارق الأرض ومعذب شعب بأكمله ومشرد الآلاف عن وطنهم؟

أشعر بسعادة وألم، وهذا حال الفلسطيني عادة لأنه كلما شعر بسعادة كان عليه أن يتذكر الألم الذي تسبب له الاحتلال، أشعر بسعادة لأن رسالة قصائدي وصلت رغم كل شيء وتخطت كل الحدود واللغات رغم أنني كنت سجينة ومعتقلة ولكنني أيضًا حزينة  وذلك لأنني تعذبت كثيرًا كي تصل رسالتي هذه إليكم. شكرًا لكم لأنكم الآن وفي هذه اللحظات وأنا أستلم منكم هذه الجائزة التي تعني الكثير بالنسبة لي كفلسطينية تمنحون لقلبي السعادة وتتركون لي ذكرى جميلة وخالدة ستبقى تزين ذاكرتي، ذكرى لن أنساها وستبقى تزين تاريخي الأدبي للأبد.

أهدي هذه الجائزة إلى أبناء شعبي، الفلسطيني وأحيي كل المقاومين في بلادي، وأرفع لهم سلامًا من كل قلبي وتحية وفاء لأنهم المقاومون الحقيقيون والباحثون عن الحرية التي ننتظرها منذ أكثر من سبعين عام، فشعبي الفلسطيني في كل مكان يستحق مني التحية.

أهدي هذه الجائزة إلى الشهيد الرضيع علي دوابشة والشهيد الطفل محمد أبو خضير والشهيدة هديل الهشلمون.

أهدي هذه الجائزة لكل إنسان فلسطيني قاوم ويقاوم الاحتلال كلٌ بطريقته وأشكره، فأنا لو لم أكن من هذا الشعب لما كنت هنا لأستلم هذه الجائزة، ولو لم أكتب عن معاناة وصبر هذا الشعب الذي أنتمي له لما استحقيت نيلها، لهذا أنا ممتنة لكل أبناء شعبي الفلسطيني.

أهدي هذه الجائزة لسيدة الجراح والأحزان، سيدة الآمال والأحلام، فلسطين الأم التي حركت في شراييني فصول الحياة، ومنحت لعصفور قصائدي فرصة لقاءكم. شكرًا وطني الغالي فلسطين.

شكرًا لكم أنتم في جمعية الكتاب النرويجيين Den norske Forfatterforening، أنتم يا من تعيدون الأمل لقلوب الكتاب والشعراء الذي عانوا من الظلم والسجن، وتدافعون عن الحرية والفن والشعر، شكرًا لأنكم بهذه الجائزة التي منحتموها لي كنتم واضحين وأصحاب رسالة صادقة، شكرًا لأنكم قلتم كلمتكم أيضًا بأن الاحتلال لا يمكنه أن يحتجز ويسجن الكلمة ويصادر أبيات القصيدة. شكرًا لكم فردًا فردًا في جمعية الكتاب النرويجيين Den norske Forfatterforening.

 

دارين طاطور