Yehude Simon Munaro satt i fengsel da daværende formann i DnF, Karsten Alnæs, reiste til Peru for å overrekke ham ytringsfrihetsprisen i 1999. For et par uker siden ble Simon Munaro konstituert som landets statsminister.
Perus sittende statsminister måtte gå som følge av en korrupsjonsskandale, der det ble kjent at et norsk oljeselskap hadde bestukket myndighetene for å få tildelt en oljeblokk i en av Amazonas’ såkalte "no go zones". Simon Munaro ble dømt og fengslet i nær ni år for sin påståtte tilknytning til en terroristorganisasjon, men var en populær politiker både før og etter. Nå vil han sparke ytterligere tre ministre.
Karsten Alnæs er tydelig beveget når vi ringer for å høre om prisutdelingen for ni år siden. Forundret over at han nå er blitt statsminister forteller han om da Simon Munaros kone Nancy kom hit til landet i mannens sted og bodde hjemme i familien Alnæs i en uke. Det var bare måneder før den peruanske essayisten, poeten, novellisten og romanforfatteren skulle bli løslatt fra Castro Castro-fengslet i Lima.
– Det var stor interesse for prisen. Per Egil Hegge fra Aftenposten og Einar Hagvåg fra Dagbladet var hjemme hos oss. Og da prispengene på hundre tusen kroner skulle overrekkes Simon Munaro personlig, var både NRKs Christian Borch og formannen i Amnesty International med til Lima. Nå kom vi aldri inn i fengselet, selv om daværende utenriksminister Knut Vollebæk hadde utvirket en fullmakt med president Fujimoro. Dermed foregikk selve prisutdelingen hjemme hos Nancy og barna, med storfamilien og venner. Det ble sendt på norsk fjernsyn lørdagskvelden.
Yehude Simon Munaro ble født i Lima i 1947 som sønn av en jødisk-palestinsk far og italiensk mor. Han utdannet seg til veterinær og skrev samtidig dikt, noveller og artikler med politisk og litterært innhold. Etter universitetsutdannelsen arbeidet han i landbruksdepartementet, før han begynte å undervise ved universitetet i provinsen Lambayeques.
– Du vet, han er ikke bare en praktfull lyriker, sier Alnæs. – I tillegg til å skildre livet i fangenskap, har han tidligere skrevet en bok om forholdene på landsbygda i Peru og om inseminasjon av kuer og sauer. Så han var nok naturvitenskapelig anlagt.
Simon Munaro har også skrevet om etnisk diskriminering av indianerbefolkningen og rettet søkelyset mot de sosiale forholdene i slumstrøkene i Perus storbyer. I 1981 ble han rektor ved det medisinske fakultet ved Pedro Ruiz Gallo-universitetet, etter å ha utgitt Estudios socio-economicos del campesino lambasyecno, der han trakk den konklusjon at jorda i provinsen måtte fordeles på en helt annen måte dersom en skulle ha noe
håp om å gi de fattige en mer menneskeverdig tilværelse.
I 1988 kom klassikeren Estado y Guerrillas en Peru (Stat og gerilja i Peru), som beskriver forholdene mellom myndighetene og geriljaen og gjør greie for geriljabevegelsens historiske så vel som sosiale bakgrunn. Denne boka blir ennå brukt som lærebok ved flere universiteter i USA og Canada.
Simon Munaro skal i dag ha medgitt at sosialismen ble tolket vel radikalt av venstresiden i Peru på syttitallet og ikke sto i forhold til realitetene den gang, men flere aviser, blant dem Denver Post, hevder at noe av bakgrunnen for at han nå er utnevnt til statsminister er nettopp at han står for pålitelighet og radikalitet. Presidenten, Alan Garcia, skal nemlig trenge sårt til litt kredibilitet etter at hans mangeårige markedsliberalisme i manges øyne ikke har gavnet Peru i noen særlig grad. Ifølge nettstedet Haaretz.com tror halvparten av innbyggerne dessuten at Garcia selv er involvert i korrupsjonsskandalen rundt det norske oljeselskapet.
På åttitallet var Simon Munaro leder for venstrepartiet Izquierda Unida, Det forente venstre, i provinshovedstaden Chiclayo i Lambayeques, inntil han og flere andre radikale partimedlemmer dannet en fraksjon kalt Folkets revolusjonære blokk, BPR. I 1991 brøt ut og stiftet blokkdannelsen Patria Libre, Det frie fedreland, der han ble visepresident. Han ble siden valgt inn i kongressen og satt samtidig i justis- og menneskerettighetskommisjonen.
Parallelt med den politiske løpebanen var han redaktør for ukemagasinet Cambio, hvor han utga en rekke dikt, essays, noveller og artikler. Men det var vanskelig å la være å bli preget av nedgangstiden, da den fattigste femtedel av befolkningen ikke mottok under to prosent av landets inntekter og inflasjonen i en periode var på 3000 prosent. Indianerne var for en stor del et eiendomsløst og undertrykket proletariat.
Og i en husundersøkelse hos en av lederne for terroristorganisasjonen MRTA, Movimiento Revoluconario Tupac Amaru, ble Patria Libre satt i forbindelse med denne. Selv lederen av Tupac Amaru, som fremdeles soner en livsvarig dom, benektet ethvert samarbeid eller kontakt mellom Patria Libre og hans egen gruppe, opprettholdt man beskyldningene. og Simon Munaru, som da var i Europa, fikk tilbud om asyl i flere europeiske land. Han dro tilbake og ble arrestert i sin egen bil av antiterroristpolitiet under president Fujimori i Lima. Dagen etter ble kontoret ransaket og flere av medarbeidere arrestert.
Rettssaken som dømte Simon Munaro til 20 års fengsel, varte knapt i fem minutter, og ble forrettet av en en spesialdomstol. Han ble
sittende i Castro-Castro sikkerhetsfengsel i Lima i nesten ni år. I løpet av disse årene utga han flere bøker: I 1995 diktsamlingen Hablar una vez más (Tale en gang til), i 1998 El Pasajero y otros cuentos (Passasjeren og andre historier), beretninger fra sine medfanger, og i 2000 utkom et essay om fengselslivet sett med de innsattes øyne, El grito de la Agonía (Smerteskriket).
Karsten Alnæs husker stedet godt. De kom nemlig så langt som til fengselsporten i Limas verste slumstrøk, der det var kroken på døren til tross for at de viftet med passérseddelen.
– Vi måtte bare snu. Det var veldig ubehagelig å være i Lima. Vladimiro Montesinos, sjefen for sikkerhetspolitiet, la ikke skjul på at de fotfulgte meg døgnet rundt. Når jeg kom inn på hotellrommet, hadde de gjennomsøkt rommet. Skjorter og eiendeler lå spredt utover sengen. Mediene var derimot veldig åpne om saken, og jeg ble intervjuet av to fjernsynskanaler om prisutdelingen.
I november 2000 ble Simon Munaro løslatt og renvasket for alle beskyldninger av daværende president Valentín Paniagua Corazao. I 2002 offentliggjorde president Toledo en offentlig erklæring der man ba om unnskyldning for å ha fengslet Simon Munaro på feil grunnlag. I kjølvannet av saken hevdet over 740 fanger å ha blitt ulovlig fengslet.
– Han ble jo forferdelig behandlet i fengslet og ofte satt på enecelle, sier Alnæs.
DnFs begrunnelse for å gi Yehude Simon Munaro prisen i 1999, var at han i hele sitt liv hadde kjempet for større rettferdighet, for åpenhet og demokrati i hjemlandet og for at menneskerettighetene skulle bli respektert. Dette gjorde han ved både ved å ta i bruk pennen og politiske handlinger. I 2002 stilte Simon Munaro som guvernørkandidat for Lambayeque og slo det populære partiet APRA. Han ble gjenvalgt i 2006 og kåret til landets mest anerkjente politiker, kjent for sin kompetanse og ærlighet. Se også Karsten Alnæs’ artikkel i Dagbladet i 1999, i forbindelse med prisutdelingen. Idag står både ekspresident Fujimori og hans såkalte "tsar" tiltalt for
brudd på menneskerettighetene, men Alnæs tror ikke man vil få tak i den
tidligere presidenten.
Hva gjelder det norske oljeselskapet, Discover Petroleum International AS, skal det ha blitt kastet ut av Peru i forrige uke, noe det selv benekter. Etter at et fjernsynsprogram i september avslørte at selskapet tilbød penger for fem offshorekontrakter, hvorav altså én var i uberørt peruansk regnskog, innkalte presidenten, sammen med statsministeren og
energiministeren, til en pressekonferanse i regjeringspalasset der de erklærte at en av direktørene av Perus oljedirektorat, PeruPetro, Alberto Quimper Herrera måtte sparkes. I tillegg gikk styrelederen for statsoljeselskapet PetroPeru, César Gutierrez, av som følge av avsløringene.
Den nye statsministeren og forfatteren har ifølge El Comercio allerede uttalt at han vil kvitte seg med tre nåværende ministre: for bolig, arbeid og transport. Mens etterretningssjefen, general Jorge Cardenas, har meldt sin avskjed som følge av Simons utnevnelse. Til radiostasjonen Radioprogramas skal han ha uttalt at han ikke kan arbeide under en som har vært dømt for terrorisme.
Astrid Nordang