Kjelstrups pop-up-bokhandler har budt på bøker fra Fernando Pessoa og Jan Roar Leikvoll. Videre er han kjent for Koranens bokhandel, Uroens kokebokhandel, dessuten Uroens bokhandel i Lisboa og Longyearbyen
Nationaltheatret setter 1. februar opp stykket «Livet er den eneste måten» av den polske dikteren og nobelprisvinneren Wislawa Szymborska. Stykket er basert på Christian Kjelstrups gjendiktning (og med bidrag fra Agnes Banach, Ole Michael Selberg og Jan Erik Vold).
- Les mer om stykket her: https://www.nationaltheatret.no/forestillinger/livet-er-den-eneste-maten/
– Jeg var veldig heldig å møte henne hjemme hos henne i Krakow, jeg var faktisk den siste utenlandske journalisten som intervjuet henne (for Aftenposten) før hun døde, forteller Kjelstrup, som til daglig er redaktør i Aschehoug og tidsskriftredaktør i Samtiden. – Der og da ble jeg forelsket i dama og bestemte meg for å oversette diktene hennes. Hun er jo kul og skriver både kloke og tilgjengelige dikt. En slags superutgave av Inger Hagerup?
- Les om Uroens bokhandel her: https://www.forfatterforeningen.no/artikkel/bokstuntet-uroens-bokhandel
Kjelstrup kontaktet Nationaltheatret for flere år siden om å sette opp et stykke basert på disse diktene. Nå kommer stykket.
– Og da MÅ vi jo bare ha en pop up-bokhandel der jeg selger bøkene hennes, sprudler Kjelstrup.
- Les om Fiolinanes bokhandel her: https://www.forfatterforeningen.no/artikkel/fiolinanes-bokhandel
Hvorfor er Szymborska viktig?
Kjelstrup forklarer: – Hun er en skikkelse som bygger bro, på flere måter. I dag er det litt slik at hvis du skriver tilgjengelige dikt, da regnes du som «lett» og får ikke litterær kred, men skriver du komplisert på samtidslyrikkmåten, regnes du som «sær» og når ikke ut til et stort lesende publikum. Szymborska opphever slike motsetninger. Hun er anerkjent som få og skriver samtidig veldig tilgjengelig. Dessuten står hun for det jeg vil kalle en humanisme uten mennesker i sentrum. Hun har medfølelse med menneskene, samtidig som hun minner oss om at «vår plass her på jorden skyldes en tilkjempet førsteplass», for å sitere hun. Hun skriver mye om dyr og natur. Det gjør henne aktuell – som miljødikter. Szymborska dømmer ingen. I vår såkalte populistiske og identitetspolitiske tid, der ulike folkegrupper settes opp mot hverandre, trengs stemmer som Szymborskas.
Tanken bak pop up-bokhandelen er ikke bare å synliggjøre Szymborska, men også Polen generelt.
– Polakker er jo Norges klart største innvandrergruppe, men mange av oss kjenner dem bare som folka som vasker eller maler husene våre, sier Kjelstrup. – Polske snekkere har bygd sjappa på trappa utenfor teateret. Jeg har malt den i polske farger, rødt og hvitt, slik at når man entrer sjappa, ja, da entrer man på en måte Polen, litt svulstig sagt. Poenget er å stimulere til nysgjerrighet i retning Polen, så jeg skal spille polsk musikk i bakgrunnen, stille ut andre polske bøker som er oversatt til norsk, og det vil bli servert mat fra Oslos eneste polske restaurant. Kanskje skal jeg også selge bøker fra Nationaltheatrets balkong, bokstavelig talt i bøtter og spann (les: en rød bøtte og et hvitt spann), som jeg firer ned til kundene med et tau, ler Kjelstrup.
Bokhandelen åpner 1. februar, samme dag som teaterpremieren og for øvrig Szymborskas dødsdag. Åpningstid blir ca. 11–17 fra 1. til 5. februar.