Postkort fra Sandøya
Den fineste sanda finner du ikke i Tulum i Mexico eller på strendene på østkysten av Sardinia. De fineste strendene går i jevne strekk fra Lyngen og Hamarøy til Farstadsanda og videre nedover norskekysten, via Rogaland og rundt Lindesnes til bryllupstranda som hviler i grasiøs liten bue opp mot Fevik hotell i Grimstad.
Min første sandstrand var Storsanda på Sandøya, øya som gjerne kan beskrives som Onas mindre berømte lillesøster, eller lillebror, dog finere, spør du meg. Ikke til forkleinelse for Ona, men den øya har fått sine timer i sola. Sandøya derimot, hviler inuti Hustadvika marinelys. Her har jeg tilbrakt mine første sommerferiedager i 2024. På moloen til Sandøya kom Erna Sandøy kjørende mot meg i en elektrisk stol iført Oakley solbriller. Det var Erna som var portalen til min første EGNE sandstrand, Storsanda (og Leira), på østspissen av Sandøya, dette finkornete glitrende teppe av sand som gir selv Jyllands sandbanker en lang faen og glitrer opp det blåblågrønne havet med øyenbryn av finkornet skjell og stein. Den gang var jeg 11 år. Nå er jeg 42. Erna var dronninga av Sandøya, da som nå.
Man måtte oppføre seg når man var på Ernas øy. Men Erna var snill. Hun viste oss fugleegg vi bare så vidt kunne holde i hånda. Så skjøre var de. Du kan gifte deg med et godt barndomsminne om en sandstrand i et ekteskap som varer livet ut. Lukke øynene og gå langs den i drømme. Dyppe tærne i de kjølige bølgene som bruser i land. Skulle du sette dine føtter på Sandøya: Finn de utenomjordiske strendene. Og slå av en prat med Erna. Hun er der fortsatt.
– Endre