Samtidig opplever jeg at mange av formuleringene er tilsvarende som fjorårets, som at åndsverkloven skal moderniseres – noe som allerede har skjedd. Ny åndsverklov trådte i kraft 1.juli i fjor.
Jeg kommenterer noen av punktene i regjeringsplattformen her:
Videreføring av fastpris.
«Regjeringen vil videreføre fastprisordningen for bøker, men vurdere hvordan konkurransen i bokmarkedet kan bedres.» står det i delen om språk, bibliotek og kultur. Det er bra at fastpris på bøker skal videreføres, fastprisen er et viktig litteraturpolitisk virkemiddel. Den gagner forfatterne, og litteraturen. Men når jeg leser «vurdere hvordan konkurransen i bokmarkedet kan bedres», hører jeg argumentene til de som ønsker å liberalisere bransjen og som mener at bokavtalen er konkurransebegrensende og det bekymrer meg.
Kvalitet og mangfold
Kvalitet og mangfold i kulturlivet er viktig, og fremhevet i regjeringsplattformen men også knytta til kulturens næringspotensial: «Bidra til kvalitet og mangfold i kulturlivet og vektlegge kulturens næringspotensial.»
Det er viktig at flere forfattere, ja flest mulig forfattere, kan leve av sitt virke som forfatter. Men regjeringens store satsning på Kreativ næring har, så langt, i svært liten grad kommet forfatterne til gode. Det trengs tiltak og ordninger som direkte kan innvirke på forfatteres økonomi og ikke bare være innrettet i forhold til ulike virksomheter som jobber med distribusjon, formidling eller salg.
Momsfritak e-bøker
I år, som i fjor, er momsfritak på e-bøker nedfelt i regjeringsplattformen. I fjor, da Jeløyaplattformen ble lansert, uttalte Trine Skei Grande: «Og personlig må jeg bare si en liten ting: Det at vi får til å fjerne momsen på ebøker, synes jeg er en liten og viktig ting i litteraturpolitikken.» Det er det ingen tvil om at Skei Grande har rett i. Regjeringen er opptatt av å fremme digitale format, da er momsfritak på litteratur et viktig virkemiddel. I 2019 må bokformatene sidestilles og momsfritaket på e-bøker innføres.
Innkjøpsordningen
I regjeringsplattformen framheves også innkjøpsordningen som skal «videreføres og revideres med sikte på blant annet økt tilgjengeliggjøring og inkludering av digitale plattformer.»
Det er bra, viktig og riktig at e-bøker har blitt innlemmet i innkjøpsordningene. Forfatterforeningen har gjentatt spilt inn behovet for mer langvarige digitale lisenser og at det vil være gunstig for lesere, forfattere og forlag, men at det naturligvis fordrer et økt vederlag. Forfatterforeningen er opptatt av at Innkjøpsordningene må styrkes for at litteraturen bedre skal nå fram til leserne. Innkjøp av digitale lisenser må videreutvikles, og forfatternes vederlag økes gjennom økte bevilgninger til ordningen.
Det er klart viktig å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for folk flest, men jeg er bekymra for kravet om digital tilgjengeliggjøring fremmes uten at økning i vederlag nevnes. Digital tilgjengeligøring må gjerne utnyttes til fordel for leserne og forfatterne men da uten at det gir tapt vederlag til forfatterne. Hvis ikke er det litteraturen og leserne som taper.
Pensjon
Selvstendig næringsdrivende kunstnere, frilansere og korttids- og deltidsansatte har i stor grad basert seg på Folketrygdens minstepensjon som eneste pensjonsordning.
I regjeringsplattformens kapittel 2, under pensjon, er et av kulepunktene:
- Sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone.
Det kulepunktet har jeg forventninger til, og jeg har forventninger om at Kunstnermeldingen som forventes komme dette året vil ha konkrete forslag til tiltak for å bedre sosiale rettigheter for kunstnerne. Ifølge Kunstnerundersøkelsen Kunstneres inntekt i 2013 ved Telemarkforskning har nærmere halvparten av kunstnerne ingen pensjonsordning. Kunstnernettverket som samler 19 organisasjoner, deriblant Forfatterforeningen, mener den langsiktige målsettingen bør være å muliggjøre en egen pensjonskonto, hos selvvalgt leverandør, hvor man kan samle alle ulike typer pensjon fra alle ulike tilknytningsformer. En forutsetning for en slik ordning vil være pensjon fra første dag og første krone.
Bibliotek og skolebibliotek og lesing
Regjeringen vil satse på folke- og skolebibliotekene. Det bør bety mer enn «å styrke arbeidet med digitale plattformer og nye modeller for drift av bibliotek», som det står i plattformen. Hvordan skal skolebiblioteket drives, hvilke ressurser bør alle skolebibliotek ha, hvilke krav bør det stilles til ansettelse av bibliotekar?