* Hånden på hjertet: Hvem har ikke bladd i sine gamle bøker og tenkt «skrev jeg virkelig det der?». Hvem har ikke – fra tid til annen – drømt om å rewrite en tekst man skrev for lenge siden, rette opp alle de banale feilene, de litterære feilskjærene, tilføre romanfigurene den dybde de så sårt trenger, flikke på språket, fikse på dialogene, stryke daukjøttet, pusse og slipe. Kort sagt: skrive boken om igjen. Men det blir med tanken.
* Ikke for Roy Jacobsen. Det som begynte med en finpuss av 1988-romanen «Virgo» før en planlagt gjenutgivelse i pocket, ble i realiteten til en ny roman – basert på den gamle. Et fristende bokklubbtilbud og en slunken forfatterøkonomi gjorde at «Virgo» utkom lenge før Jacobsen følte seg ferdig. Det har han gjort noe med – nesten 25 år senere. Resultatet bærer betegnende nok tittelen «Anger».
– Vi er vel mange som ser tilbake på tidligere bøker og kunne tenke oss å skrive dem om igjen – men de færreste av oss gjør det. Hva i all verden er dette, Roy Jacobsen?
– «De færreste av oss», sier du jeg har ikke hørt om én, hvis vi ikke tar med Yeats, som skrev diktet «Sorrow of love» om igjen tre ganger over et tidsspenn på 25 år. Og svaret er vel rett og slett at det ikke er noe særlig å trakte etter, man vil videre og ikke bry seg med å rette opp igjen gamle ungdomssynder, de får stå der som det de er retusjering av fortiden er i beste fall intellektuelt uredelig, i verste fall løgn.
– Hva var egentlig galt med «Virgo»? Og hvorfor utga du boken hvis du ikke var fornøyd med den?
– Det er i og for seg ikke noe galt med «Virgo», ut over det som er galt med enhver bok, at den kunne ha vært bedre. Men grunnen til at jeg tok fatt på den igjen, var at den ikke var ferdig da den kom ut jeg manglet de siste seks månedene som jeg tar meg med hver bok, på å skrive den om igjen, og om igjen, og gjerne en gang til og så sitte og fundere på den setning for setning … Dette ble aldri gjort med «Virgo» fordi jeg fikk et tilbud fra bokklubben, mitt første, som jeg ikke var tøff nok til å si nei til, siden jeg ikke hadde fem flate og vi nettopp hadde fått vårt første barn etc – de ville nemlig ha den ut med én gang, ikke året etter, som jeg.
– Kan du fortelle litt om den håndverksmessige og kreative prosessen? Jobber du i det gamle manuskriptet til «Virgo», som om du rewriter boken? Eller skriver du manuset fra bunnen av? Sitter du med den gamle versjonen oppslått i bokform og rewriter linje for linje, avsnitt for avsnitt, eller har du frigjort deg fullstendig fra forrige versjon?
– Jeg jobbet i det gamle manuset, ja, fra starten av, fordi det var ment å være nettopp en «forbedring» og kun det, for utgivelse i pocket. Men jeg innså snart at stoffet begynte å utvikle seg i en annen retning, så etter de to-tre første kapitlene som ble skrevet om/forbedret (så å si hver setning) – endret stoffet karakter og ble sin egen roman, dog ikke uten at jeg fortsatt kastet noen blikk inn i det opprinnelige manuset, for å se om det var noe der som kunne brukes, og det var det jo, nå og da, men mindre og mindre, før jeg omtrent midtveis la vekk hele «Virgo» jeg har ikke lest siste halvpart av den siden 88. Vi har altså et eksempel på at det håndverksmessige førte over i noe langt mer kreativt, og jeg vil si givende – ren rewrite er altså ikke noe for meg.
– De fleste forfattere utvikler seg fra bok til bok. Hva har denne prosessen lært deg om din egen utvikling som forfatter fra «Virgo» til «Anger»? Hva er du mer bevisst på nå enn før?
– «Virgo» er en dystopi, «Anger» et human drama, med andre – og jeg tror – mer interessante karakterer (selv om jeg ennå ikke har bestemt meg for om jeg skal endre navnene). «Anger» er også tematisk mer gjennomtenkt og litterært mer gjennomarbeidet. I mine øyne en langt bedre roman.
Les Dagbladets intervju med Roy Jacobsen om samme sak: http://www.dagbladet.no/2011/05/28/kultur/bok/litteratur/litteraturfestivalen_2011/roy_jacobsen/16703953/
Bibliografi:
Fangeliv – noveller, (1982)
Hjertetrøbbel – roman, (1984)
Tommy – roman, (1985)
Det nye vannet – roman (1987)
Virgo – roman, (1988)
Det kan komme noen – noveller, (1989)
Ursula – barnebok, (1990)
Seierherrene – roman, (1991)
Fata Morgana – roman, (1992)
Den høyre armen – noveller, (1994)
Trygve Bratteli. En fortelling – biografi over Trygve Bratteli, (1995)
Ismael – roman, (1998)
Grenser – roman, (1999)
Fugler og soldater – noveller, (2001)
Det nye vinduet – noveller, (2002)
Frost – roman, (2003)
Hoggerne – roman, (2005)
Marions slør – roman, (2007)
Vidunderbarn – roman, (2009)
Anger – roman (utkommer høsten 2011)
Priser:
Tarjei Vesaas’ debutantpris 1982, for Fangeliv
Cappelenprisen 1987
Notabeneprisen 1988
Kritikerprisen 1989, for Det kan komme noen
Bokhandlerprisen 1991, for Seierherrene
Scheiblers legat 1991
Ivar Lo-prisen 1994
Oslo bys kunstnerpris 1994
Riksmålsforbundets litteraturpris 2003
Gyldendalprisen 2005
Ungdommens kritikerpris 2005, for Hoggerne
Bokhandlerprisen 2009, for Vidunderbarn
Forfatterfoto: Siv-Elin Nærø