Linda Gabrielsen (f. 1974) har vært leder av Valgkomiteen i tre år. Komiteens arbeid går ut på å finne de best egnede kandidatene til de ulike vervene i DnF, og vervet har gitt Gabrielsen dypere respekt for sine kollegaers arbeid, og deres ulike måter å tenke om litteratur på. I dette intervjuet går Gabrielsen nærmere inn på hva som ligger til grunn for Valgkomiteens arbeid.
Kan du si litt om hva ledervervet i Valgkomiteen innebærer?
Å være leder av Valgkomiteen handler om å få alle oss som utgjør komiteen til å finne (og innstille) de best egnede kandidatene til de ulike vervene i DnF. Alt fra hvem som skal være desisorer, til hvem som skal sitte i Økonomirådet, Opptakskomiteen, Det litterære Råd, eller i Styret. Som leder av Valgkomiteen har jeg vel tenkt at min oppgave er å legge til rette for en åpen og trygg diskusjon om hvorfor, evt. hvorfor ikke, aktuelle kandidater som diskuteres, egner seg.
Siden Valgkomiteen innstiller alle kandidater, fra øverste leder av foreningen til desisorer som etterser at styrets arbeid går riktig for seg, innebærer vervet et stort alvor. I bunn og grunn bestemmer Valgkomiteen hvem som kan utøve makt i de ulike komiteene. Derfor blir det avgjørende å ta hensyn til noen viktige momenter: Blant annet å finne den riktige balansen mellom kandidater som sitter i samme komite; gjennom å ta hensyn til målform, sjangertilhørighet, bosted, kjønn og alder. Vi ønsker kandidater med erfaringer fra verv, og som gjeninnstilles, samtidig som nye stemmer slipper til.
Det trengs hele tiden nye blikk og stemmer i foreningen som diskuterer blant annet litterær kvalitet, pensjonsordninger, opphavsrett og kulturpolitikk. Men det er ikke gitt at en person som for eksempel gjør en god jobb i Det litterære Råd vil fungere like godt som leder for DnF. De ulike vervene krever ulike egenskaper. Valgkomiteen må se på helheten. Det er et møysommelig lappeteppe og arbeid å få til dette.
Hva var grunnen til at du ønsket å ta på deg vervet?
Jeg var nysgjerrig på hvordan arbeidet var. Å delta i styrer og verv i DnF er et dugnadsarbeid for litteraturpolitikken, for alle oss som skriver, både innenfor og utenfor foreningen. Etter min første periode som leder, forsto jeg mer av viktigheten av arbeidet, og jeg fikk større innsikt og respekt for hvordan DnF er organisert. Derfor kjentes det som et naturlig ansvar å fortsette når det var ønsket. Dessuten likte jeg veldig godt å jobbe i tett dialog med Kerstin Bennet og sekretariatet. Det er ofte bra å videreføre et verv der man drar nytte av tidligere erfaringer.
Hvordan jobber valgkomiteen?
Valgkomiteen består av seks kandidater: en fra Styret, en fra Opptakskomiteen, en fra Rådet og tre uavhengige. I tillegg har Kerstin Bennet fra sekretariatet vært tilstede og tilrettelagt praktisk, samt bistått med svar på spørsmål relatert til valgopplysninger- og instrukser.
Vi samles både fysisk og på Teams, og går først gjennom hvilke verv som trenger nye kandidater. Vi vurderer innsendte forslag fra medlemmer, og gjør selv et undersøkelsesarbeid om hvilke kandidater foreningen og de ulike rådene trenger på det gitte tidspunktet, sett i lys av hvem som allerede sitter i de aktuelle komiteene.
Som nevnt forsøker vi å balansere elementer som målform og sjangertilhørighet etc., men det viktigste ved kandidater som innstilles for eksempel til Det litterære Råd og Opptakskomiteen er kompetanse innen leseferdighet. Der ser vi etter kandidater som ikke rir egne kjepphester, men som evner å lese både dypt og bredt, lesere som gjenkjenner kvalitet, også utenfor sin egen litterære smak.
Fordi den pågående samtalen om litterær kvalitet er så viktig å holde levende, er det nødvendig å påse at kandidatene har ulik bakgrunn, skrive- og tenkemåter om litteratur.
Årets innstillinger består av poeter, prosaister, essayister og krimforfattere med bakgrunn som kritiker, interiørarkitekt, sykepleier, oversetter, historiker, arkivar, markedsfører – men har altså det til felles at de er dyktige forfattere med god lesekompetanse.
Hvorfor trenger DnF en valgkomite?
Slik DnF er organisert, trengs en uavhengig komite som nøye vurderer hvilke kandidater som egner seg best i de ulike vervene, og Valgkomiteen vil kunne sikre at utvelgelsen foregår etter demokratiske prinsipper.
Som i enhver annen kunstnerorganisasjon som deler ut stipender, diskuterer man kvalitet- og kunstbegrep i samspill med det feltet man jobber innenfor. (Kanskje står litteraturen i en særstilling, om man sammenligner med dansere eller billedkunstnere, fordi «alle på en måte bruker språk»?) Men også i forfatterstanden er det nødvendig at denne kompetansen og samtalen om litterær kvalitet innenfor den enkelte sjanger oppøves, holdes kritisk og levende.
Kunstbegrepet er jo ikke en matematisk størrelse, og må utfordres i profesjonelle rammer, der selve språket om kvalitet og kunst, også utvikles i møte med de ulike verkene og sjangrene. Det er en pågående øvelse å gjenkjenne og formulere noe presist om litterær kvalitet når reglene endrer seg med verkene. Dette vanskelige arbeidet og denne meningsfulle samtalen gjøres i DnF, hovedsakelig i Det litterære Råd og i Opptakskomiteen.
Hva er mest utfordrende ved jobben dere gjør?
Å få oversikt over alle medlemmene, finne frem til de best egnede kandidatene som kan gjøre en viktig jobb på vegne av flere enn seg selv. Det er ikke gitt at forfattere som snakker høyt på årsmøtet er den best egnede kandidaten til å sitte i for eksempel Det litterære Råd.
I Valgkomiteen er lojalitet viktig, ikke mot forfattervennene dine, men å være lojal mot foreningen som en helhet. Igjen: at innstillingene skjer etter demokratiske prinsipper. Å gjøre disse avveiningene har gitt meg stor respekt for kollegaer og håp for litteraturen, og hvordan systemet i DnF fungerer. Jeg vil også repetere viktigheten av at det er bredden og ulikheter i kandidater og tenkemåter som legger grunnlaget for en pågående og utfordrende samtale om litterær kvalitet.
Og det morsomste?
Det er gøy å være med og legge et grunnlag for de ulike komiteene, det er jo menneskene som sitter i dem som gjør jobben. Jeg liker å bli tvunget til å tenke nytt og se kvaliteter man ellers ikke ville sett hos en forfatter, når man tar hensyn til sammensetningen i de ulike komiteene.
Å bli oppmerksom på egne fordommer, utvide forståelsen og endre mening fordi en kollega for eksempel åpner opp for en annen måte å se et forfatterskap eller en forfatters ressurser på. Og omvendt; når man blirutfordret påsynet sitt, får manmuligheten til å tydeliggjørehvorfor man fortsatt er uenig.
I løpet av min tid som leder i Valgkomiteen, har jeg fått dypere respekt for mine kollegaers arbeid, for deres ulike måter å tenke om litteratur på.
Intervjuet er skrevet av DnFs nettjournalist, Victoria Durnak.