En iransk kollega trenger norske forfatteres støtte og hjelp. Arash Ganji er fengslet fordi han publiserer litteratur, og står i fare for å få en alvorlig dom. DnFs medlem Soudabeh Alishahi er i kontakt med Ganjis familie. Søsteren hans følger Alishahi i sosiale medier, visste at Alishahi er medlem i DnF, og at hun sitter i Internasjonalt Utvalg.
– Hun kontaktet meg og ba om hjelp fra Forfatterforeningen. Jeg fulgte det opp.
– Hva fikk du vite gjennom henne?
– Hun sa at hennes bror Ganji hadde blitt arrestert av sikkerhetspolitiet 22. desember 2019 i Teheran og tatt til et ukjent sted. Etter noen dager informerte hun meg via mobil og e-post at Arash var i Evin-fengselet. Vi snakket også om tre andre styremedlemmer av den iranske forfatterforeningen som tidligere hadde blitt arrestert og som nå soner tunge straffer. Hun var bekymret for den neste bølgen av arrestasjoner og at Arash skulle få tung straff. Så sendte hun en uttalelse fra det amerikanske PEN som jeg sendte videre til Forfatterforeningen. De baom umiddelbart løslatelse av fengslede forfattere.
Denne uttalelsen er det nå viktig at flest mulig støtter. Støtteoppropet ligger her
Her er det mer informasjon om saken hans.
Soudabeh Alishahi kommer fra Iran, og bodde der til 2000. Da hun hadde gitt ut en novellesamling ble det vanskelig for henne å bo i landet. Hun flyktet og har nå bodd tjue år i Oslo. Hun har gitt ut romanen Smil på Gyldendal. Men hun har bodd lenger i Iran, og kjenner Iran fra innsiden. Jeg ber henne om å forklare hvorfor slikt som fengslingen av Ganji kan skje.
– Sannheten er at sensur av bøker i Iran er en forutsetning for tillatelse for utgivelse. Alle forfattere vet at forlaget må sende manus først til kulturdepartementets kulturråd som i praksis er sensuravdelingen i departementet. De må først gjennomgå boken før de gir en eventuell gir tillatelse til forlaget for å utgi den. Sensuravdelingen har siste ord og bestemmer over hvilket manus som blir til bok. De som sitter i sensuravdelingen er bokens første redaktør. Etter at de har sagt sitt og fjernet det som må fjernes gir de tillatelse for trykk. Men i tillegg i Iran finnes det også parallelle organer til alle statlige organer. Parallelt har vi også politi med egne organer som leser alle utgivelser. Om de finner noe de mener er krenkende for regimet eller Islam så får forfatteren eller oversetteren med sikkerhetspolitiet å gjøre. Med andre ord er en bok som er et resultat av «samarbeid» mellom forfatteren og sensuravdelingen også vurdert på nytt etter utgivelsen. Nå av kulturpolitiet. Derfra og ut følger de forfatteren som en skygge og bygger opp saker de kan saksøke forfatterne for. Det har skjedd ofte at forfatterne har blitt arrestert og dømt basert på anklager som å ha hatt for mye utenlandsk valuta, ulovlig import, besittelse av våpen eller bruk av alkohol. Den siste tiden har anklagen ofte vært «Aksjon mot rikets sikkerhet» Det å være medlem av forfatterforeningen er i deres øyne den største kriminaliteten uansett og det er bare et tidsspørsmål før de lager en sak mot deg.
– Hva kan de siste månedenes hendelser i Iran gjøre positivt eller negativt for Ganjis sak?
– Sannsynligvis ingen ting. Ingen må tro på at en politisk fanges minste velferd blir tatt vare på i Iran. I fengslene betyr ikke en gang de mest grunnleggende rettighetene til fanger noen ting, I disse fengslene er samvittighetsfangers liv alltid i fare. Det islamske regimet har en mørk historie når det kommer til kulturelle og politiske fangers liv og sikkerhet. Den iranske Forfatterforeningen og de fengslede forfatterne i Iran trenger all solidaritet de kan få. Jeg mener at Den norske Forfatterforeningen bør gå foran og vise sin solidaritet så søsterforeninger i resten av Skandinavia og Europa samt europeiske politikere og stater følger etter.