Aktuelt

Sjekkliste et mantra

På årsmøtet til Aschehougs forfatterklubb diskuterte man hvordan alternative former for boklansering. Ordet sjekkliste ble et mantra for forsamlingen, og et av forslagene til punkter…

På årsmøtet til Aschehougs forfatterklubb diskuterte man hvordan alternative former for boklansering. Ordet sjekkliste ble et mantra for forsamlingen, og et av forslagene til punkter er at forlaget lager videopresentasjoner av nye bøker, og legger disse ut på YouTube. Presentasjonene kan i all enkelhet bestå av filmsnutter der forfatterne leser fra bøkene sine. Her er referatet i sin helhet. 

Referat fra årsmøtet i Aschehougklubben 27.08.09.

Årsmøtet fant sted i DnF’s lokaler i Rådhusgata 7, til tross for lederens forsøk på å finte ut evt. møteplagere ved å skrive Rådhusgata 9 i møteinnkallingen. Den gikk ikke!

 

De som var til stede: Bertrand Besigye, Gerd Brantenberg, Toril Brekke, Jo Eggen, Ragnhild Nilstun, Anne Oterholm, Eva Ramm, Odd W. Surén, Lene Therese Teigen og Eli Sol Vallersnes.

1. Miniundersøkelsen

Møtet ble satt kl. 13:30. Dagsordenen tilsa at Anne Oterholm skulle innlede med en redegjørelse for miniundersøkelsen Forfatterforeningen har foretatt vedr. forfatternes opplevelse av bøkenes skjebne ved og etter utgivelsen, og slik ble det sannelig også. Oterholm presiserte at det innsamlede materialet ikke utgjorde en vidløftig statistikk over tingenes tilstand, men heller skulle betraktes som et arbeidsverktøy, og en mulig forstudie til en større undersøkelse ved en senere anledning. Resultatet av miniundersøkelsen er sendt ut tidligere, men Oterholm nevnte likevel en del viktige punkter, som ulikheter når det gjelder forfatternes oppfatninger av de forskjellige forlagene. Blant annet er det åpenbart at Oktoberforfatterne er mer tilfredse med forlaget sitt enn andre forfattere, og da er det jo nærliggende å tro at Oktober arbeider bedre, det vil si i større grad til forfatternes gunst, enn andre forlag, med de sakene undersøkelsen omfatter. Her vil referenten minne om at FN hvert år plasserer Norge på toppen av statistikken over hvor det er best å leve, mens nordmenn samtidig havner langt nede på listen over de mest tilfredse folkeslag i verden. Likevel, og selv om man tar forbehold om at de gærne har det godt, er det mye som tyder på at Oktober ligger et hestehode foran de andre, bl.a. når det gjelder alternativ markedsføring.

Oterholms redegjørelse førte til adskillig diskusjon, ikke minst diskuterte Eva Ramm, med utgangspunkt i sine opplevelser med jubileumsutgaven av ”Med støv på hjernen” høsten 2008. Boken kom ikke med i katalogen, og forfatteren opplevde at utgivelsen ble trenert. Å få forlaget ordentlig i tale om saken viste seg å være bortimot umulig, forlagets legeme er stort, og den høyre hånd later ikke alltid til å vite hva den venstre gjør. Dette konkrete tilfellet lot seg først ordne ved at William Nygaard selv steg ned blant menneskene og utrettet de nødvendige mirakler.

Gerd Brantenberg opplyste foramlingen om at Ramms opplevelse ingenlunde er enestående, en bok av Berit Aas skal ha lidd en tilsvarende skjebne.

Ramm berørte videre et punkt klubben ofte har drøftet, og sikkert kommer til å drøfte videre, formodentlig i all evighet, nemlig bøkenes plassering i bokhandelen. Den lykkelige vinner av Amalie Skram-prisen, Ragnhild Nilstun, nevnte sine erfaringer med fraværende bøker og manglende annonser og omtaler, for eksempel en melding fra forlaget der de uttrykte at det ikke var noen vits i å søke oppmerksomhet for Nilstuns bøker i Klassekampen og Morgenbladet, da disse publikasjoners leserkrets neppe interesserte seg for den slags litteratur. Dette prinsippets gyldighet ble åpenbart annullert ved tildelingen av den nevnte prisen.

Et av de viktigste punktene i miniundersøkelsen gjaldt lanseringsmøtet, et fenomen som hittil har unndratt seg eksakt vitenskapelig beskrivelse. Denne tilstanden er det nå mulig å gjøre noe med, etter et utmerket forslag fra Toril Brekke: Det bør lages en liste, en sjekkliste, som inneholder alle de vesentlige punkter et slikt møte skal omhandle. Referenten fikk inntrykk av at Brekke allerede har formulert en slik liste. Hvis dette er feil, er han mer enn villig til å legge skylden for det på noen andre. Uansett vil en slik liste utvilsomt materialisere seg i den umiddelbare framtid. Listen vil da inneholde minimumskravet til lanseringsinitiativ fra forlagets side, for eksempel ”Minst 2 PR-fremstøt”.

Flere av møtedeltagerne nevnte erfaringer som klubben forutså allerede i møtet med forlaget på forsommeren 2007, nemlig at den enkelte redaktørs evner til å skaffe bøkene og forfatterne mediedekning, har blitt utslagsgivende ved lanseringen. Eli Sol Vallersnes opplyste om at forlaget sist høst midlertidig ansatte en PR-person til å ta seg av markedsframstøt for en del utgivelser, og at dette fungerte utmerket.

Bertrand Besigye minnet om at hver utgivelse har et markedsføringsbudsjett, innkjøpsordningen sikrer de bøkene den omfatter en viss sum og et derav følgende handlingsrom for slike ting som arrangementer i forbindelse med lansering. Han ga også uttrykk for at forfatterne må engasjere seg selv, ingenting skjer automatisk. Gerd Brantenberg fortalte om et slikt arrangement hun hadde foreslått, og fått gehør for, ved en utgivelse.

Ordet sjekkliste ble på dette tidspunktet et mantra for forsamlingen.

Besigye tok igjen ordet og kom med dagens beste forslag, etter modell fra Sverige, nemlig at forlaget lager videopresentasjoner av nye bøker, og legger disse ut på YouTube. Presentasjonene kan i all enkelhet bestå av filmsnutter der forfatterne leser fra bøkene sine.

Toril Brekke mente at Aschehougklubbens virke kunne utgjøre en programpost ved sommerseminaret som nå har etablert seg som en ny institusjon i forholdet mellom Aschehoug og forfatterne. For to år siden var det i forkant av dette møtet, dvs. dagen før, at forlagets representanter møtte klubben under et medlemsmøte. Bertrand Besigye minnet oss på at hjemmebanefordelen ikke måtte ignoreres, å møte forlaget i Forfatternes Hus er noe annet enn å treffes i Aschehougs lokaler.

Det var flere som ga uttrykk for at klubben kunne fungere som vaktbikkje når kontakten mellom forlag og forfatter ikke virker som den skal, for eksempel når en forfatter blir gående i månedsvis uten å få svar på et innsendt manus.

2. Årsmelding og handlingsplan

Omsider kom vi til neste punkt på programmet, årsrapporten, som ble lest opp til alles tilfredshet av rapportøren. Deretter gikk Eli Sol Vallersnes gjennom handlingsplanen. Til pkt. 5. mente Eva Ramm at formuleringen var noe vag, og hun kom med et forslag til konkretisering.
Forslaget var ikke dårlig, men referenten vil, på udemokratisk vis, minne om at man ved å være for konkret i slike poster ikke bare har sagt hva vi skal gjøre, men også indirekte antydet hva vi ikke skal gjøre. Den runde formuleringen ”Arbeide for å bedre Aschehougforfatternes kår. Ta opp aktuelle saker og videreformidle disse til Aschehoug i samråd med styret i DnF.” gir oss et generelt mandat til å møte eventuelle nye og uforutsette utfordringer.

3. Valg av nytt styre

Styret sa seg nok en gang villig til å fortsette sitt pionerarbeid på forfatternes vegne. Varamann Helge Rykkja var riktignok ikke til stede, formodentlig var han opptatt med å feire fødselsdag. Han ble likevel gjenvalgt som varamann. Årsmøtet besluttet å velge en varamann til, og valget falt da på Bertrand Besigye. Viktigheten av å ha Oslobaserte styremedlemmer ble understrekket, likeledes at styret også bør ha nær tilknytning til DnF.

Styret ser følgelig slik ut:

Leder: Eli Sol Vallersnes.

Styremedlem: Gerd Brantenberg.

Styremedlem: Odd W. Surén.

Varamann: Helge Rykkja.

Varamann: Bertrand Besigye.

Samtlige ble valgt ved akklamasjon

30.08.09, Odd W. Surén