For den unge fyren jeg var på den tiden, var biblioteket et helt avgjørende sted. Hvor skulle jeg ellers funnet fram Hamsun eller til diktlinjer som disse av Inger Hagerup: Langsomt blir allting til. / Skapelsen varer evig. / Mørket ble lys og lyset ild, / og mennesket våknet en dag og sa: /Jeg vil.
Nå leser jeg i Laagendalsposten at rådmannen vil legge ned bibliotekfilialen i Hvittingfoss. Slik kan man si at kommunen fullfører i periferien det pyromanen ikke greide i sentrum. Riktignok vil de ikke brenne biblioteket, de vil bare legge det ned, men resultatet er det samme.
Hvis jeg ikke husker feil er det tre og ei halv mil fra Hvittingfoss til Kongsberg. Med andre ord: Hvis jeg hadde vokst opp i Hvittingfoss nå, ville jeg neppe funnet fram verken til Hamsun eller Inger Hagerup, Jens Bjørneboe eller Agnar Mykle, forfattere som var helt avgjørende å lese da, akkurat da. Å lese Om ungdommens råskap av Bjørneboe når du er seksten, det gjør et inntrykk som aldri slipper taket.
Det er en slags skjebnens ironi at dette kan bli gjennomført under en AP-ordfører. Hva har ikke det godt utbygde biblioteknettet betydd for arbeiderbevegelsen? En uunnværlig demokratisering av kunnskap, en demokratisering av kunstopplevelse. Det er dette man vil kaste på båten. Skjønner kommunen hva det er den gjør?
Jeg leser at man vil spare 0,371 mill. på nedleggelsen. Det høres mye ut, mer enn 371 000 som er det du må betale for en OK bil. Men beløpet er det samme. Og dette skjer altså i en kommune der næringslivet går så det griner. Under den rødgrønne regjeringen har norsk våpeneksport økt dramatisk, noe ikke minst Kongsberg tjener penger på. Hva kostet det nye, prangende næringsbygget på det gamle arsenalet? Hvorfor finnes det penger til slike bygg, men ikke til å opprettholde et bibliotektilbud i kommunens utkant? Hva forteller det om fordelingen av rikdom i dette landet?
Det sies at en kyniker er en som vet prisen på alt, men ikke kjenner verdien på noe. Det er å håpe at politikerne i Kongsberg velger å vise at de ikke er kynikere. Det vil kle en sosialdemokratisk ledet kommune dårlig.
(Innlegget har stått på trykk i Laagendalsposten)