Kan du fortelle litt om når og hvordan Aksjon skolebibliotek ble startet?
Aksjon skolebibliotek så dagens lys i 2016 i forbindelse med et samarbeidsarrangement på Arendalsuka. Da gikk flere organisasjoner, innen kultur og litteratur, sammen for å jobbe for bedre skolebibliotek i grunnskolen.
Målet var å styrke opplæringslovens ordlyd om skolebibliotek. Dette lyktes vi med, med god drahjelp fra flere hold, men uten at midler fulgte med det nye og mer ambisiøse lovverket.
Aksjonen lever videre men nå er mandatet å jobbe for en nasjonal standard for bemanning, tilgjengelighet og kvalitet i skolebibliotek slik at forskriftens ambisjoner kan oppnås.
Hva er hovedutfordringen skolebibliotekene står overfor?
Hovedutfordringen er at det ikke er lovpålagt at skolebibliotekene skal være bemannet. Skolebibliotekaren er i den unike posisjon at hen treffer alle elevene i skolen. Skolebiblioteket er dermed en helt unik arena for litteraturformidling og for samarbeid rundt undervisning i informasjonskompetanse.
Vi står i en lesekrise, konsentrasjonskrise og en verden hvor algoritmene gir oss få felles referanser og hvor påvirkning og desinformasjon krever at vi er årvåkne og tar bevisste og gjennomtenkte valg.
For at forskriftens ambisjoner om skolebiblioteket som en arena for utjevning og en bidragsyter til utvikling av nødvendig kompetanse skal realiseres, er det avgjørende med tilstrekkelig bemanning og budsjettmidler til innkjøp. I dag er det rektors råderett som avgjør om det er bemanning og budsjett – til tross for at lovverket og ambisjoner er skjerpet. Dette må vi bort fra.
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at bibliotekene i grunnskolen er bemannet kun 3 timer i uken i snitt. Da sier det seg selv at potensialet ikke oppnås.
Et opplagt eksempel på avvik mellom politiske ambisjoner og realiteten ute på skolene er regjeringens leselyststrategi. I strategien trekkes skolebiblioteket frem som en viktig arena for å styrke leselyst og lesekompetanse.
Skolebiblioteket er nevnt hele 39 ganger, men skolebibliotekaren er nevnt kun en gang. Lærer er nevnt 24 ganger. Det ser ut til å være en oppfatning om at litteraturformidlingen gjør seg selv dersom skolen har et rom med bøker.
Det å være oppdatert på litteratur for barn og unge er ikke noe som kan pålegges hver enkelt lærer, det vil selvsagt være mye mer effektivt å ha en skolebibliotekar som kan nå alle elever.
Hvorfor trenger vi skolebibliotekene?
Skolebiblioteket er det viktigste rommet påstår Aksjon skolebibliotek. Skolebibliotekaren har mulighet til å møte alle skolens elever med både litteraturformidling og informasjonskompetanse.
Det bidrar direkte til å utjevne sosioøkonomiske forskjeller. Litteraturen i seg selv åpner dører til både leselyst og en mulighet til å oppleve verden gjennom å lese om andres liv og skjebne.
I en tid hvor skjermen og algoritmene tar større og større plass er lesekompetanse og evnen til å kunne konsentrere seg og å kunne skape egne bilder i hodet ekstremt viktig. Lesekompetansen som utvikles gir i tillegg alle elever bedre muligheter til å lykkes med utdanning, arbeidsliv og demokratideltakelse. Et godt bemannet skolebibliotek er en billig investering når man tenker over hvor mye man faktisk får igjen for pengene.
Dessverre er realiteten rundt i kommunene, og nå også fylkeskommunene, at små stillinger blir mindre eller at skolebibliotekarene fjernes helt. Til tross for ny og skjerpet forskrift med ambisjoner rundt skolebibliotekets mandat.
I brevet aksjonen sendte til kunnskapsministeren i januar skriver dere nettopp om diskrepansen mellom hva regjeringen vil at skolebibliotekene skal være og hva skolebibliotekene har midler til å gjøre. Har brevet ført til noen endringer så langt?
Brevet har ikke ført til noen endring. Det var vel egentlig som forventet, men det er viktig å vise frem at lovverket i seg selv ikke endrer realiteten når kommuner og fylkeskommuner må spare og det ikke eksisterer konkrete krav til bemanning i skolebibliotekene.
Nå er det viktig å også ha fokus på at det ikke snikinnføres en nedbemanning i de videregående skolene, for i høyere utdanning er det stigende frustrasjon over at nye studenter ikke er studieforberedt eller evner å lese store mengder pensum. Det kommer ikke til å bli noe bedre dersom skolebibliotekene i grunnskole og videregående skole svekkes.
De videregående skolene har alltid vært bedre bemannet og til dels godt integrert i undervisning, men også der kan det bygges ned om ikke skolebibliotekene kobles på den jobben hele samfunnet har med å øke lesekompetanse og beredskap innen medie- og informasjonskompetanse. Vi får håpe svenske bibliotektilstander når oss i Norge, for Sverige ruster opp i biblioteksektorene for å imøtegå samfunnets utfordringer.
Les mer om aksjonen her.
Intervjuet er utført av DnFs nettjournalist, Victoria Durnak.