Skribentorganisasjonene Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Forfatterforbundet, Norsk Oversetterforening, NFFO, Norsk forfattersentrum, Dramatikerforbundet og Den norske Forfatterforening fordelte taletiden mellom seg.
De var innom hva en boklov må inneholde, og at regulering av tillatelse til å inngå normalkontrakter må knyttes til DSM-direktivet, som er tydelig på at opphaver har rett til rimelig vederlag.
Skribentøkonomien var et selvfølgelig tema, både i lys av digitaliseringen, men også nye EU-direktiver som er på vei inn i norsk rett.
Pandemien har rokket ved en ellers skjør økonomi, og organisasjonene frykter både nye nedstengninger og langtidsvirkninger. Offentlige vederlag er også en del av skribentøkonomien, og økte vederlag er en vei til bedret økonomi.
Organisasjonene snakket også om mulige tiltak som kan stimulere barn til å lese mer.
Heidi Marie Kriznik snakket bl.a. om den nye bokloven, om kollektiv forvaltning av opphavsrett og hvilke konsekvenser det kan få om vi går bort fra en kollektiv til en mer individuell innretning.
Kriznik minnet kulturministeren på hva hun sa under stortingsbehandlingen, og som komitémedlem i kulturkomiteen, da de behandlet direktivet. Trettebergstuen ba daværende regjering komme tilbake til Stortinget med en klargjøring av at loven ikke endrer på dagens praksis for kollektiv forvaltning av vederlagsmidler, som stipender.