Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg elsket å skrive og lage «bøker» som barn, det var den ultimate leken: å skape verdener og fortelle historier. Det passet til mitt temperament og til behovet for fordypelse og alenetid. Sånn er det vel fortsatt.
Hvilke forfattere har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
På forskjellige måter og av forskjellige grunner er de jeg alltid vender tilbake til blant andre Kazuo Ishiguro, Alice Munro og Virgina Woolf.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
«Men».
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Det overrasker meg gang på gang at det jeg tror står i en setning ikke er det som faktisk står der. Det må et blikk utenfra til, ofte redaktørens eller språkvaskerens, for å få frem den intenderte meningen. Som tospråklig forfatter (dansk og norsk) bruker jeg dessuten omskrivning på det andre språket til å skjerpe blikket på egen tekst. Det er alltid noe som kan tas bort, og teksten blir alltid bedre.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Det som må være på plass, er først og fremst en stemning. Alt annet kan komme til underveis. Det er noe ved denne stemningen som fungerer magnetisk, den trekker til seg en rekke elementer: steder, personer, situasjoner, tone, stemme. Når jeg ikke kan ha det hele inni meg lenger, begynner jeg å ta notater. Da er skriveprosessen i gang.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Ja, frem til et visst punkt: så lenge jeg fortsatt holder på å finne formen. Tidlig i arbeidet med det som skulle bli Sent på dagen, leste jeg for eksempel en rekke romaner med skrivende jeg-fortellere – Martin A. Hansen, Marlen Haushofer, Marilynne Robinson – for å finne frem til min egen skrivende jeg-fortellerstemme. Når teksten har funnet formen og skrivearbeidet går inn i en mer fokusert fase, leser jeg veldig lite, da kan jeg ikke ta inn ny litteratur.
Hva liker du å lese?
Skjønnlitteratur og essays. Jeg har også en forkjærlighet for dagbøker.
Kristin Vego har utgitt romanen Sent på dagen (Gyldendal, 2024) og novellesamlingen Se en siste gang på alt vakkert (Gyldendal, 2021)