Først: Gratulerer så mye med de 125, Forleggerforeningen! Takk for invitasjonen, og takk for at dere arrangerer dette seminaret som skal omhandle en litteraturpolitikk for framtida.
I innledningen fremhevet Kristenn Einarsson et forlags betydning gjennom 8 punkter. Og hva er så vitsen med Den norske Forfatterforening? Det finnes en god del svar på det. Men her kommer det korte svaret: Normalkontrakten og hele det kollektive avtaleverket. Arbeidet for at alle skal ha like rammebetingelser og like vilkår når de utgir bøker. Ikke bare medlemmene i Forfatterforeningen, men alle skjønnlitterære forfattere som ønsker det!
Da jeg debuterte som forfatter på Oktober forlag skreiv jeg under kontrakten jeg fikk i yr debutglede uten å tenke noe mer over innholdet i den, eller tenke over at også Jon Michelet, Tove Nilsen, Jan Erik Vold, Herbjørg Wassmo og Per Petterson hadde tilsvarende avtaler. Dette seminaret skal handle om fremtidens litteraturpolitikk. Det kollektive avtaleverket vil ikke bety mindre i framtida. Det kollektive avtaleverket vil fremdeles handle om hvorvidt alle forfatterne skal kunne ha et visst utkomme av skrivinga og kunne utvikle forfatterskap og skape et mangfold bøker, bøker og historier folk kan identifisere seg med og bøker og historier folk ikke kan identifisere seg med. Framtidas avtaleverk vil ikke være det samme som dagens. Et kollektivt avtaleverk er ikke skrevet en gang for alle. Det må reforhandles og nye avtaler må skrives når nye litteraturformater utvikles. Hvis hver enkelt forfatter skulle ha forhandla sine avtaler sier det seg selv at det ville tatt mye tid, både for forfattere og utgivere. Det ville naturligvis også ha ført til store forskjeller mellom de forfatterne med gode forhandlingskort og de uten. Det kollektive avtaleverket bygger på en grunnleggende solidaritet mellom forfatterne og den solidariteten er avgjørende ikke bare for lik royalty, men også avgjørende for en rettighetsoverdragelse som gir forutsigbarhet for forfatter og forlag og gir begge parter mulighet til å utnytte sine rettigheter og tjene penger på det de skaper.
Det er alltid innholdet, og ikke formatet av boka som er avgjørende, og framtida vil by på nye formater! Det stopper garantert ikke med strømming av lydbøker. Og som Kristenn sa, digitaliseringen kan sees på som et demokratiseringsprosjekt. Flere lesere får tilgang til bøkene. Ulike formater passer ulike folk. Gir nye måter å nærme seg litteraturen. Men så er det også viktig å passe på at det blir bra for dem skriver.
På Kulturrådskonferansen nå på tirsdag, uttalte Anne Britt Gran, forsker fra BI og en av forskerne bak rapporten som ble lansert, at per nå er digitaliseringen fantastisk for forbrukerne men dårlig for de som skaper innholdet. Nye måter må være bra for dem som skriver, og det betyr blant annet at det ikke må være bare plattformene og eierne av disse som får inntekter. Forfatterne må kunne ta del i inntektene.
Koronaepidemien skjøt fart i digitaliseringen. Strømmetjenesten Storytel AB viste seg å være blant de sterkeste aksjene på Stockholmsbørsen, de siste to ukene i mars i år ble tilstrømmingen mer enn fordobla, og det er den sterkeste økningen i lydbokgigantens historie. Digitaliseringen er viktig i framtida, for forfatterne er også det kollektive avtaleverket viktig! Per dags dato eksisterer det ikke en kollektiv avtale på strømming. Men jubilanten og forfatterforeningene forhandler! For oss er det svært viktig at det finnes en sterk Forleggerforening som ønsker å ta ansvar for å utvikle det kollektive avtaleverket.
I forrige måned gjennomførte forfatterforeningen en undersøkelse av strømmeinntekter, basert på avregninger fra forlag, både Forfatterforbundets og Forfatterforeningens medlemmer deltok. Resultatet var nedslående.
Vi trenger en kollektiv avtale som gjør at bredden av forfattere overlever i strømmetjenestene. Undersøkelsen vår bekreftes også i nevnte nylig fremlagte forskningsrapport: At digitaliseringen favoriserer vinnerne, de få som tar en stor andel av markedet. Og det skjer dessverre i enda større grad enn hva som er tilfellet for papirformatet. Kanskje er det på tide at også strømmetjenestene, som resten av bokbransjen, ser at de er nødt til å være med å tenke litteraturpolitikk, om bredden og mangfoldet i den norske litteraturen skal utvikles og bevares? Jeg har tror på at forfatterforeningene sammen med forleggerforeningen skal få til å utvikle den tenkninga og de avtalene som vil kunne bidra til å skape en sterk og mangfoldig litteratur også i framtida, bidra til en forfatterøkonomi som gjør det lettere å rekruttere et bredere utvalg forfattere fra alle sosiale lag som igjen kan skrive historier som beveger og gleder til alle leserne. Gratulerer med jubileet!
Her kan du se opptaket fra jubileumsseminaret: https://www.youtube.com/watch?v=c22TIfEegLk&feature=youtu.be