«Det er ikke nødvendigvis slik at forfattere og forlag har motstridende interesser i strømmemarkedet, når de nå forhandler på overtid,» skriver Neraal.
Les kommentaren i sin helhet her: https://bok365.no/artikkel/hva-kan-vi-laere-av-sverige/
Han minner om at inntektene fra lydbokstrømming har eksplodert.
«I fjor omsatte Storytel, eiet av Cappelen Damm og svenske Storytel AB, anslagsvis for rundt 260 millioner kroner, Fabel, eiet av Gyldendal og Aschehoug, for 160 millioner. Til sammen er det snakk om rundt 420 millioner kroner. Tall fra Forleggerforeningen viser at det i fjor ble lyttet til hele 6,5 millioner lydbøker via de to tjenestene. Dette indikerer at hver bok får en snittpris på 65 kroner (420/6,5). Det er disse 65 kronene som er utgangspunkt for forhandlingene om ny normalkontrakt for strømming,» skriver han.
bok365 har tidligere anslått at strømmetjenestene selv beregner seg rundt 40 – 45 prosent av snittprisen (65 kr*0,4) – noe som utgjør 26 kroner.
«Vi sitter da igjen med 39 kroner til selve åndsverket, et beløp som forleggerne og forfatterne nå forhandler om fordelingen av. Dette på overtid,» skriver Neraal.
I forhandlingen vil det kunne være interesseforskjell mellom forlag som eier strømmetjenester og forlag som ikke sitter på slike eierposter.
I Sverige er det fire store aktører som sloss om markedsandelene. Dermed blir priskonkurransen mellom de fire store strømmetjenestene mer intensiv enn i Norge, noe som kan medføre økt prispress, påpeker Neraal.
Verken forfatter eller forlag er tjent med at strømmetjenestene tilbyr lavere abonnementspriser og dermed billigere bøker, påpeker Neraal.
«Implikasjonen blir at åndsverket mister verdi for begge parter. Se bare skrekkeksempelet fra musikkbransjen, hvor de eneste vinnerne er oss selv som forbrukere, og ikke minst strømmetjenestene selv.»
Et høyere minstehonorar til forfatter vil bidra til at også forlagene blir tvunget til å måtte stille tøffere krav i kontraktsforhandlingene med strømmetjenesten.
anders Neraal, bok365
«Svært rimelige bøker kan lyde forlokkende for oss som konsumenter, men er neppe bra for det litterære mangfoldet.»