I dag ble Meld. St. 8, Kulturmeldingen, lagt fram. Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida.
Det er femten år siden sist det ble lagt fram en kulturmelding.
Kulturminister Trine Skei Grande har uttalt at hun med meldingen ønsker å sette tonen i synet på kunst og kultur. Kulturmeldingen viser først og fremst de overordnede linjene, og knytter kulturpolitikken til ytringspolitikk. I del 1, Innleing og samandrag står det: «Et rikt og variert kulturliv er ein av føresetnadene for ytringsfridom og eit velfungerande demokrati. Når offentligheita blir stadig meir oppdelt, kan kunst og kultur både danne, forme, og styrkje fellesskap og samfunnsstrukturen rundt oss. Innvandring er ei kjelde til nye impulsar og kulturutveksling. Variasjon medverkar til nytenking, innovasjon og kreativitet.» Her settes en god tone. I første avsnitt til 2 Kunstens og kulturlivets plass i samfunnet står det videre: «Kunst har ei sentral rolle i det moderne samfunnet. Kunsten gir oss eit mangfald av opplevingar, dels gir han ei reint estetisk oppleving, dels medverkar han til refleksjon og til å setje dagsordenen.» Dette er en kulturmelding det er lett å sitere.
På samfunnsnivå trenger vi kritikk og diskusjon men også arenaer som bygger nye fellesskap, sa Skei Grande på dagens fremlegging av Kulturmeldingen. Kulturministeren trakk fram nødvendigheten av kunst og kulturkritikk. Men når en ser på det fremlagte forslaget til statsbudsjettet for 2019 er det ikke mange spor etter en satsning på kritikk. Regjeringa har som et uttalt mål at en større del av folket skal få oppleve kultur og kulturtilbud, og derfor burde nettopp en satsning på kritikken og samtalen rundt og om kunst og kultur, som en blant annet finner i tidsskriftene, vært omtalt i budsjettet og i den nye Kulturmeldingen.
Meldinga og framleggingen av den i dag fremhever språket som en kulturbærer. Og i de Nasjonale kulturpolitiske mål beskrevet i Kulturmeldingens kapittel 5, er et overordna kulturpolitisk mål et fritt og uavhengig kulturliv som styrker norsk språk, de samiske språka og de nasjonale minoritetsspråkene.
I Litteratur, politikk og samfunn, publikasjonen utgitt i anledning Forfatterforeningens 125-årsjubileum, og skrevet av Oterholm, Løvåsen og meg, skriver vi: « For å bevare og utvikle et skriftspråk må det finnes et visst utvalg litteratur på dette språket, Det finnes og skrives litteratur på samisk, og det oversettes litteratur til samisk, men ikke nok, og bøkene når i alt for liten grad ut til leserne. » Bra er det da, at det i fremlagte forslaget til statsbudsjett foreligger 2 millioner til en satsning på oversettelse og formidling av samisk litteratur, Men det bør også gjøres en større utredning av nåværende og framtidige litteraturpolitiske virkemidler for samisk litteratur med mål om å bedre samiskspårklige leseres tilgang til litteratur på eget språk.
Da kulturministeren snakka om den digitale utviklingen i dag, sa hun blant annet at aktørene på kunstfeltet må lene seg fram og jobbe for å lage forretningsmodeller som kan brukes på det digitale området. Forfatterforeningen veit at forfattere gjerne vil være mest mulig tilgjengelige med sine verker på alle plattformer. Det er viktig, som Oterholm, Løvåsen og jeg skriver i vår publikasjon, Litteratur, politikk og samfunn, at de teknologiske og digitale nyvinningene må utnyttes til fordel for lesere og forfattere, men uten at det gir tapt vederlag til forfatterne. For det er helt grunnleggende!
Jeg merker meg ellers at det i den delen som omhandler kunstpolitikk understrekes at det skal arbeides med å «Forenkle og styrkje rammevilkåra og dei sosiale rettane til sjølvstendig næringsdrivande kunstnarar.»
Sosiale rettigheter og pensjon er viktig for kunstnerne og opptar forfatterne. Som kulturministeren vet, er dette noe alle kunstnere er svært opptatt av og stadig tar opp med myndighetene. Vi ser frem til Kunstnermeldingen som er planlagt å komme i 2019 og regner med at denne i større grad vil konkretisere hvordan kunstnere, deriblant forfatteres, sosiale rettigheter kan bedres.
I Kulturmeldingen vises det også til en rekke nye meldinger som vil komme, ikke bare en Kunstnermelding (KUD), men også en barne- og ungdomsmelding (KUD/KD), o g nasjonal bibliotekstrategi (KUD) for å nevne noen.