- Les saken i sin helhet hos Klassekampen: https://www.klassekampen.no/article/20190503/ARTICLE/190509993
Da betingelsene for strømme-royalty i sin tid ble fremforhandlet, visste verken DnF eller forleggerne at nettopp strømming av lydbøker ville bli så populært som det er blitt.
Nå mener DnFs leder Heidi Marie Kriznik at det er på høy tid å diskutere betingelsene på nytt. – Forleggerforeningen har tidligere uttrykt at markedet er umodent og at vi må se an utviklingen, sier hun til Klassekampen.
Strømme-forhandlingene mellom Forfatterforeningen og Forleggerforeningen – med mål om en normalavtale for å sikre forfatterne en større del av kaka – brøt sammen da partene erkjente at de sto for langt unna hverandre.
Forfatterforeningen henvendte seg da direkte til Lydbokforlaget, som eier strømmetjenesten Fabel, og Cappelen Damm, som eier halvparten av norske Storytel.
Det førte til en bestemmelse om et minstevederlag på ti kroner per lytting av lydbøkene til de to forlagenes forfattere. Dette ble sett på som en midlertidig løsning i påvente av en normalavtale.
Den avtalen har latt vente på seg, og i ventetida har forfatternes inntekter fra lydbokstrømming stått stille.
Mens forfatterne gjerne får 10-11 kroner per avspilt bok, har strømmetjenestene opplevd stor vekst. Storytel hadde en omsetning på 160 millioner i 2018, mot 107 millioner året før. Lydbokforlaget omsatte for 69 millioner i 2018, mot 50 i 2017.
Storytel rapporterte i fjor at de hadde nådd 100.000 abonnenter i Norge, mens Fabel skal ha passert 50.000.
– Både minstevederlaget og royalty ligger på et altfor lavt nivå. Det spesielt beklagelig med tanke på at det er så stor vekst i det digitale markedet, sier Kriznik til KK.
Forleggerforeningens Kristenn Einarsson er åpen for å møte DnF til nye forhandlinger om en normalavtale.
– I utgangspunktet er vi klare for en ny samtale, særlig hvis Forfatterforeningen vil snakke med oss. Men vi har ikke følt at det har vært et sterkt behov for det, sier Einarsson, som mener det vil være et bedre grunnlag for å gå i forhandling nå, enn det var i 2016.
– Nå har vi dannet oss et bedre bilde av dette markedet. Da vi diskuterte en avtale forrige gang, var lydbokstrømming ganske nytt i Norge.
Einarsson har god tro på at det på et tidspunkt blir signert en normalavtale for strømming av lydbøker.
– Men erfaring har vist oss at det er lurt å bruke litt tid, påpeker han.
Kriznik blir glad for å høre at Einarsson åpner for nye samtaler.
– Det er veldig fint å høre at de sier at vi kan ta kontakt. For oss er det viktig å få på plass kollektive avtaler.
Av alle lydbøkene som ligger ute hos strømmetjenesten Fabel, er Helga Flatlands «En moderne familie» en av dem som er aller mest lyttet til.
– Formatet er jeg ikke redd for, tvert imot, men jeg er bekymret for monopoliseringen som gjør det vanskelig å få på plass et felles avtaleverk, sier Flatland til Klassekampen.
– Det er problematisk at ikke bøkene mine finnes i alle strømmetjenestene.
Slik er strømmekontraktene:
• Når forfatternes honorar skal beregnes, deles strømmetjenestens samlede inntekter på samlet antall lyttinger.
• Av denne summen får forfatterne en andel på henholdsvis 25 (Fabel) og 18 (Storytel) prosent – høyere hos Fabel fordi tjenesten først trekker fra 28 prosent til drift.
• Royaltybeløpet pr. lytting ganges til slutt med antall lyttinger av boka. Hvis en bok er lyttet til ti ganger, og royaltybeløpet pr. lytting ligger på 12 kroner, får forfatteren utbetalt 120 kroner.
• Hvis royaltybeløpet pr. lytting er under ti kroner, slår «minstebeløpet» inn, og forfatteren får uansett 100 kroner for ti lyttinger.