– Boka må få et lengre livsløp. Det gjelder særlig bøker som krever litt lenger tid for å nå ut til leserne, sier formannen i den svenske forfatterforeningen, Mats Söderlund. Som det er nå, er bøker i aller største grad ferskvare i Sverige. Söderlund ønsker seg blant annet abonnementsordning i Sverige, og skylder en del av problemene i svensk bokbransje på «fordommer, manglende kunnskap og politisk feighet»
Bokhandlersiden av Svensk bokbransje innrømmer at “Sverige aldri har vært god på bredde”. Dette kom fram i et intervju vi gjorde med Lasse Winkler under bransjeseminaret på Norsk Litteraturfestival på fredag. Når selv "børsen" innrømmer et problem i utvalget i svenske bokhyller, hva kan da forfatterne selv tenke og føle rundt forholdene? Tidligere i måneden snakket vi med ordförande i Sveriges Forfatterforbund, Mats Söderlund. Han bekreftet at fripris, bokhandlerdød, distribusjonsdød og bestelgerfokus går ut over bredden. Han uttalte til oss den gangen: Fraværet av fastpris på bøker har bidratt til at bredden har minsket i svensk litteratur. Grunnen er opplagt: Forlagene tjener mer på å selge bøkene som selger best.
Etter bransjeseminaret tar vi kontakt med han igjen og følger opp:
– Tidligere i vår fortalte du hvordan de store forlagene gir ut færre diktsamlinger. Hvordan står det til med andre smalere sjangre, som med noveller?
– Også der minsker bredden. Man kan si at utgivingen flytter til mindre forlag eller at folk gir ut på egne forlag. De mangler gjerne kanaler ut til leserne. Dette går også ut over kvaliteten, i og med at større forlag har ressurser til en større redaksjonell jobb.
– Da vi snakket sammen tidligere i mai, framsatte du den norske abonnementsordningen som et ideal, og beskrev den som en løsning for å sikre bredden i svenske bokbutikker. Kan du beskrive "distribusjonsdøden", og si hva du tror at en abonnementsordning kunne
ha gjort i forhold til situasjonen?
– Det som hender nå er at bokhandlerne tvinges til å satse på de sikre kortene, det vil si papir og kontormateriell. Priset for å ta hjem og eventuelt måtte returnere en bok; prisen på alt det praktiske rundt dette, er for høy i forhold til forhandlingsmarginalen. Jeg tror at en bokhandel som ikke må konkurrere prismessig med en internettside, og kanskje har litt lengre tid på seg til å selge en litt smalere titteli større utstrekning, ville ha turt å ta hjem den boken og kanskje til
og med løfte den fram i butikken.
– Hva hindrer Sverige i å innføre en abonnementsordning?
– Fordommer, manglende kunnskap og en politisk feighet. Man kan i det minste forsøke å finne ut hvordan prismeksnimene fungerer og hva slags alterantiv som finnes. I tillegg til dette er maktkonsentrasjonen et stort problem. At Bonnierkonsernet får lov til å diktere markedsvillkårne på den måten som de gjør i Sverige er en skandale.
– Vi har tidligere snakket om hva fastpris kan gjøre med tilstandene i Sverige. Du etterlyste en alternativ modell i forhold til de vi har i Skandinavia. Med en annen modell – tenker du da på en modell liknende den som de har i enkelte europeiske land, som Frankrike som tror på at et litterært mangfold må gjenspeiles i alle ledd: Et mangfold i utgiverleddet, i bokhandelleddet og blant forfatterne, og hvor mangfoldet blir ivaretatt av et 24 mnds fastprissystem, og hvor man kan gi en maksimumsrabatt på 5%?
– Markedet er såpass forandret at vi må analysere det på nytt. En ny modell for faste bokpriser bør antakeligvis konstrueres på et helt nytt vis for å tilpasses de nye forutsetningene. Kanskje rekker det med en kortere fastprisperiode. Kanskje skal man ha ulike villkår for ulike sjangre og utgivingsformer. Det bør vi se nærmere på.
– Og det kan se ut som at det haster! Du har tidligere sagt at situasjonen i Sverige går ut over den offentlige samtalen. På hvilken måte vil du si at situasjonen har påvirket ordskiftet?
– Ettersom de to store forlagene har kjøpt opp distribusjonsleddet og selv eier bokhandleren, og framfor alt internettbokhandelen, har man ikke vært så “pigg på att” diskutere faste bokpriser. Men det er på vei til å snu seg. Til og med bokhandlerne taper på at kunderne svikter bokbutikkene.
– Hvilke andre tiltak kan sikre en bredde i litteraturen?
– Boka må få et lengre livsløp. Det gjelder særlig bøker som krever litt lenger tid for å nå ut til leserne.