I juryens begrunnelse heter det at:
«I denne boka, hans første roman etter tre diktsamlinger, forteller Atle Håland om en fjortenåring som vokser opp i indre Agder med en bevissthet om å være homofil. Bare det gjør boka viktig i det skeive kulturåret 2022.
Viktigere er det at Atle Håland er en glimrende forteller. Han besitter en poetisk grunntone i språket som forbløffer og fascinerer leseren. I perioder er romanen som et stykke naturlyrikk. Det minner om Tarjei Vesaas.
Håland beskriver en ung forelskelse i en slektning – en forelskelse som bare er vakker og uproblematisk, og som ikke fører til noe som helst. Så skildrer han en annen forelskelse, eller snarere en fascinasjon, som til sist leder til flere overgrepssituasjoner, der den unge og voldsutsatte nærmest ikke har ord for å beskrive hva han opplevde. Atle Håland har funnet ordene for det.»