– Vi frykter en utvikling hvor forlag åpner for individuelle avtaler, noe som igjen kan skape mer usikkerhet i en allerede utsatt forfatterøkonomi, sier DnF-leder Heidi Marie Kriznik til Klassekampen i dag.
Avisen skriver at i lovutkastet som nå er sendt på høring, foreslås det blant annet å pålegge alle aktører i den norske bokbransjen å følge den normalkontrakten. Pålegget skal gjelde alle former for omsetning av litteratur, også digital.
Dette er imidlertid Forleggerforeningen uenig i.
Les saken i sin helhet i Klassekampen:
https://klassekampen.no/utgave/2023-01-02/splid-om-bruk-av-normalkontrakter1
Kriznik er ikke i tvil om at det må komme et pålegg om å tilby normalkontrakter i den nye bokloven.
– Det handler om å sikre at alle forfattere får likeverdige lønnsvilkår. Dersom det kollektive avtaleverket svekkes på bekostning av individuelle avtaler mellom forlag og forfatter, kan det også gå utover bredden i litteraturen, og en slik utvikling kan vi demme opp for dersom det kommer et pålegg i forskrift til bokloven, sier hun.
Hun påpeker at avtaleverket har fungert godt.
– Men det å sikre benyttelse av normalkontrakten, er helt avgjørende for å oppnå det å ivareta forfatterinteresser slik det er nedfelt i boklovens formål, sier Kriznik. – Og vi synes det er påfallende at Forleggerforeningen har lagt ned så mye arbeid i å argumentere mot dette pålegget i sitt høringssvar.
Forleggerforeningen vil nemlig ikke ha et pålegg om bruk av normalkontrakter i den nye bokloven – noe som kommer tydelig fram i deres omfangsrike høringssvar på 56 sider.
Direktør Heidi Austlid understreker at de er en varm forsvarer av normalkontraktene, og peker på at de likebehandler alle forfattere.
Samtidig er hun altså tydelig på at Forleggerforeningen ikke ønsker et lovpålegg om at alle aktører skal bruke normalkontrakter.
«Regulering med lovpålegg i stedet for en avtalehjemmel er i konflikt med opphavers enerett og kan omgås», skriver Austlid i en e-post til Klassekampen.
Hun peker også på at det for noen bøker og utgivelser ikke vil være hensiktsmessig med en normalkontrakt. Det kan for eksempel være bøker som blir skrevet på oppdrag, som lokalhistoriske framstillinger eller andre bestillingsverk som utgis i begrensede opplag. I slike tilfeller kan en normalkontrakt med fastbestemt royalty føre til at forfatteren får et svært lavt honorar for jobben.
«Dette er eksempler hvor pålegg om bruk av normalkontrakt ikke vil egne seg», skriver Austlid og legger til:
«Vi står fast ved at vi ønsker kollektive avtaler og normalkontrakter for alle forfattere og forlag. Det er organisasjonenes ansvar å sørge for det, og det tar vi, men mener hjemmel er bedre enn pålegg».