Juryen rosar vinnarane for presist, klart og stilsikkert språk. Vinnarane handlar òg i strid med konvensjonell språkleg praksis, skriv juryen.
Språkprisen er Språkrådets pris for framifrå bruk av norsk språk i sakprosa. Språkprisen blir delt ut på konferansen Språkdagen 2013 i Oslo Konserthus. Vinnarane får 50 000 kroner, eit trykk av Kjell Nupen og eit diplom kvar. Ottar Grepstad, styreleiar i Språkrådet, deler ut prisen.
Juryen skriv dette om prisvinnarane:
«Felles for vinnerne av Språkprisen 2013 er at de, hver på sin måte, handler i strid med konvensjonell språklig praksis. Den ene vil forandre liturgien i den norske kirken, den andre skriver en biografi på nynorsk om en mann som offentlig erklærte seg som en sterk motstander av «landsmaalet» og hånet det som simpelt. Begge har skrevet skjønnlitteratur, og begge er troende. Det er også forskjeller på prisvinnerne. Den ene skriver i prekenform for et lyttende publikum, mens den andre nettopp har avsluttet et meget omfattende og voluminøst biografiverk.
Vinneren av bokmålsprisen er teolog og har i flere år arbeidet som prest. Hun er kontroversiell innenfor sitt fag. Det skyldes blant annet hennes språkbruk i prekener. Hun er en uredd og insisterende forfatter som viser sammenhengen mellom språk, likestilling og etikk i kirkens hellige tekster. «Gud er kledd i menneskers språk om Gud», sier hun. «Å ikke kunne utsette dette språket for kritisk utforskning er blasfemi.» På denne måten argumenterer hun for at språket i hellige tekster må kritiseres, ikke bare innenfor teologifaget, men også i det offentlige rom som gudstjenesten er en del av.
Et viktig prosjekt for forfatteren er å gi kvinnen samme status som mannen i Bibelen. Derfor prøver hun ut nye måter å bruke liturgispråket på som kan appellere til kvinner og menn i det 21. århundret. For å få til dette bruker hun provoserende og tankevekkende negasjoner som «Slik lyder ikke Herrens ord» og «å forkynne Guds ord klart og urent». Gud tiltaler hun konsekvent som kvinne. Prisvinneren løfter teologiske og eksistensielle spørsmål ut i offentligheten med en enestående klarhet og presisjon. «Hvordan har det påvirket vår kultur at den er formet av en religion som ikke har kunnet forestille seg Gud som kvinne?» spør hun blant annet.
Språkprisen 2013 for fremragende bruk av bokmål går til Gyrid Gunnes for boka Stemmer. Å forkynne Guds ord klart og urent. Utkast til en feministisk prekenpraksis (2013) og for kronikker publisert i Dagbladet og Morgenbladet. Boka Stemmer er et bidrag til en serie av pamfletter i forbindelse med stemmerettsjubileet.
Blant biografar i samtida står vinnaren av nynorskprisen i ei klasse for seg. Med stilsikker språkføring engasjerer han lesaren ved å skildre livet og samtida til han som det blir sagt har levd det mest innhaldsrike livet av alle nordmenn gjennom alle tider. I empati med hovudpersonen, men ikkje utan kritiske vurderingar, greier forfattaren å formidle kor lidenskapeleg og fascinerande ein av våre store nasjonalskaldar verkeleg var. Frå tusental brevkorrespondansar, avisartiklar, talar, skodespel, romanar, dikt og politiske intervensjonar aktualiserer, levandegjer og fornyar prisvinnaren biletet av ein forfattar og nasjonsbyggjar som nok for fleire har verka heller nedstøva. Andre har tidlegare freista å skildre heile livet til denne diktarhøvdingen, ingen har klart det før årets prisvinnar. Oppgåva har vore for stor.
Vinnaren av nynorskprisen skriv lett og ledig, men aldri likegyldig. Han greier å framstille ei kompleks og nokså turbulent historie med stort kjeldetilfang i eit klårt og presist nynorsk språk. Ein av bokmeldarane karakteriserer det første bandet av serien som «noko så sjeldant som ein lettlesen murstein», andre «fryder seg», «overveldes» og «imponeres». Med dei fire banda i biografien om Bjørnstjerne Bjørnson har han løfta heile den nyare norske historia inn i moderne nynorsk språkdrakt.
Språkprisen 2013 for framifrå bruk av nynorsk går til Edvard Hoem for biografien om Bjørnstjerne Bjørnson: Villskapens år. Bjørnstjerne Bjørnson 1832–1875 (2009), Vennskap i storm. Bjørnstjerne Bjørnson 1875–1889 (2010), Syng mig hjæm. Bjørnstjerne Bjørnson 1890–1899 (2011) og Det evige forår. Bjørnstjerne Bjørnson 1899–1910 (2013).»