Hvordan fordeles stipendene i Den norske Forfatterforening? Det er et av temaene på denne helgens medlemsmøte. I kjølvannet av debatten – både internt og i mediene våren 2011 – besluttet styret i DnF å få utarbeidet en ny statistikk. Her er rapporten:
Statistikk over stipendtildelinger på 2000-tallet
Mot slutten av 90-tallet utarbeidet DnF statistikk over tildelinger av stipender innstilt av Det litterære Råd. Det ble nedsatt et stipendutvalg som diskuterte det tallmaterialet som var framkommet, og i kjølvannet av dette arbeidet og etter diskusjoner i styret ble det opprettet 10 seniorstipender fra Solidaritetsfondet. Stipendene var forbeholdt forfattere over 55 år. Statistikken viste den gangen, litt overraskende for mange, at yngre forfatteres mulighet til å få arbeidsstipend var noe større enn eldre forfatteres muligheter, når en tok høyde for søkermassens sammensetning. Bakgrunnen for dette resultatet var trolig innføring av 15 nye statlige arbeidsstipender (1998), øremerket forfattere i etableringsfasen, fortrinnsvis under 35 år. Når en vet at den gjennomsnittlige debutalderen for en skjønnlitterær forfatter er godt over 30 år, kan en forstå at dette kan ha gjort at det har vært enklere å få disse stipendene enn de regulære arbeidsstipendene. Seniorstipendene var ment å skulle bøte på den aldersmessige skjevfordelingen og hjelpe også mer etablerte forfattere til å overleve de inntektssvingningene som er typisk for en yrkesforfatter.
Våren 2011 ble det reist en diskusjon omkring kriteriene for tildeling av forfatterstipender. Debatten ble initiert av Monica Aaasprong gjennom et debattinnlegg i Klassekampen. Styret i DnF besluttet i etterkant av denne debatten å få utarbeidet ny statistikk, og fortsette diskusjonen med utgangspunkt i nytt tallmateriale. Diskusjoner om kriterier for stipendtildelinger og mulige skjevfordelinger er en diskusjon som kommer opp med jevne mellomrom i Den norske Forfatterforening. I den statistikken som er utarbeidet nå ser en særlig på variabler som alder, kjønn og antall utgitte titler på søketidsdspunktet. En har sett på tildelingene i seg selv, men der det har vært mulig har en også sett på tildelingen i forhold til søkermassens sammensetning. Å dele søkere og stipendmottakere inn etter hvilken sjanger de skriver i, har vært umulig. Delvis fordi svært mange forfattere veksler mellom flere skjønnlitterære sjangere. Når en studerer stipendtildelingene de siste årene litt overflatisk, kan det imidlertid se ut for at det er rundt 25% av arbeidsstipendmottakerne som skriver eller har skrevet poesi. Det dreier seg da både om ”rene” lyrikere og om forfattere som skriver både poesi og prosa. Ser en på garantiintektsmottakerne er det i øyeblikket over 50% av disse som skriver poesi. Svært mange av dem kan kanskje også karakteriseres som såkalt ”rene” lyrikere. Lyrikerne ser altså ut til å være overrepresentert når det gjelder Garantiinntekter i forhold til prosaister. Fordelingen mellom prosa og poesiutgivelser neppe er 50/50. Det kommer jeg imidlertid litt tilbake til under behandlingen av garantiinntekter.
Stipendkategorier:
Grovt sett kan stipendene Det litterære Råd innstiller til deles inn tre hovedkategorier:
1. Diversestipend
2. «Annet»
3. Arbeidsstipend.
Iblant viser det seg imidlertid at det er hensiktsmessig å sortere det som i våre statistikker kategoriseres som «Annet» sammen med diversestipendene. «Annet» minner litt om en litterær pris (typisk er Bokhandlerstipendene, Tanums kvinnestipend osv) Stipendbeløpene er på størrelse med en del diversestipend, og det dreier seg alltid om engangsutbetalinger. Hovedforskjellen mellom diversestipendene og de prisliknende stipendene er at Rådet ofte har funnet en særskilt grunn til å fremheve disse forfatterskapene. Ofte er det også knyttet særskilte vilkår til disse tildelingene som for eksempel at de skal tilfalle forfattere i etableringsfasen.
Tildelinger sett i forhold til søkergruppe
I noen (men bare noen) av oversiktene som presenteres er tildelinger sett i forhold til sammensetningen i søkermassen. Når en ser på kjønnsfordelingen og aldersfordelingen blant forfatterne i Den norske Forfatterforening, er det en klar skjevhet både når det gjelder kjønns- og aldersammensetning. Per september 2010 var det totalt 559 medlemmer i DnF, 33, 99 % av dem var kvinner og 66, 01 % menn. Gjennomsnittsalderen for kvinner var på 57,4 år og for menn på 57,6 år. En del av søkermassen er imidlertid ikke medlemmer i DnF. Gjennomsnittstallene fra DnF gir altså en pekepinn, men ikke et helt nøyaktig bilde av søkermassen. Ofte har vi klart å finne tilbake til den nøyaktige kjønnssammensetningen i søkergruppen, men vi har ikke klart det samme i forhold til søkermassens alderssammensetning. Iblant kan det altså være nyttig å kaste et blikk på statistikken over DnF medlemmer, selv om det altså ikke er et en-til-en forhold mellom søkermassens sammensetning og sammensetningen i DnF.
DnFs alderssammensetning var i september 2010:
Yngre enn 30 år: 1,61 % (Her må en huske at én boksforfatterne aldri er medlemmer av DnF)
• 31-40: 13,77 %
• 41-50: 16,64
• 51-60: 26,12
• 61-70: 23,79 %
• 71 og eldre: 18,07 %.
DnFs alderstatistikk peker på at
• gruppen under 30 år er relativt beskjeden i forhold til alle de andre gruppene.
• aldersgruppen 51-60 er den største når en ser på forfatterforeningens medlemsmasse, noen av disse forfatterne vil imidlertid ikke være aktive lenger.
I en del tabeller brukes begrepet tildelinger. Når det er snakk om tildelinger er det viktig å huske at det tildelte beløpet ikke nødvendigvis utbetales i tildelingsåret. Dersom en er tildelt et treårig arbeidsstipend fordeles det tildelte beløpet over 3 år. Dreier det seg om et 5-årig stipend fordeles beløpet over 5 år osv.
OM DET TOTALE ANTALL STIPENDTILDELINGER I 2001-2010
Sett i forhold til kjønn
Det var 478 forfattere totalt som fikk stipend i perioden 2001-2010, til sammen ble det utdelt 205 587 478 kroner. Av stipendmottakerne var 38,91 % kvinner og 61,09 % menn. En god del av forfattere kan ha fått flere tildelinger i perioden.
43 % av kvinnene som fikk stipendtildeling(er) i en eller annen form, fikk tildelt et samlet stipendbeløp under 100 000 i denne tiårsperioden. Det tilsvarende tallet for de mannlige forfatterne var 34 %.
Til sammen 60, 2 % av de kvinnelige forfatterne har blitt tildelt et samlet stipendbeløp under 200 000 kroner i tiårsperioden. Det tilsvarende tallet for de mannlige forfatterne er på 45, 9 %. Dette betyr at i overkant av 50 % av alle forfatterne, uavhengig av kjønn, har fått tildelt et samlet stipendbeløp på under 200 000 kroner i tiåresperioden.
Når en sammenlikner mannlige og kvinnelige stipendmottakere i gruppen som har fått utbetalt 400 000 – 600 000 kroner (størrelsen på stipendtildelingen tilsier at forfatterne som faller innunder denne gruppen kan ha fått 1-3 årig arbeidsstipend en gang), ser en at 9.7 % av tildelingene til kvinnelige forfattere befinner seg i denne kategorien, mens 9.9 % av tildelingene til mannlige forfattere befinner seg her. Når en tar høyde for kjønnssammensetning i søkergruppen er det altså liten forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder disse tildelingene. Når tildelingsbeløpene blir noe større (stipender av lengre varighet eller gjentatte stipender), så ser en at sannsynligheten for at en mannlig forfatter får slike tildelinger er noe større enn for de kvinnelige. En må imidlertid opp på tildelinger over 1 million før denne tendensen blir tydelig (noe som sannsynligvis innebærer stipendtildelinger i 4-5 år).
I tiårsperioden 2001-2010 er det hvert år i gjennomsnitt 129,5 stipendtildelinger.
Andelen kvinnelige stipendmottakere er i snitt 35,8 % (denne prosentandelene svinger i denne tiårsperioden mellom 31 % og 39 %).
Kvinneandelen når en ser på søkermassen er i snitt på 35,70 % (denne prosentandelen svinger i denne tiårsperioden mellom 33 % og 40 %).
Andelen mannlige stipendmottakere er i snitt 64,2 %, (prosentandelen svinger i denne tiårsperioden mellom 61 % og 69 %).
Andelen mannlige søkere er i snitt 64,3 % (denne prosentandelen svinger i denne tiårsperioden mellom 60 % og 67 %).
Konklusjon:
Når en bare ser på antall tildelinger, finner en over en tiårsperiode ingen skjevdeling mellom kjønnene når en tar høyde for kjønnsfordelingen i søkermassen, en må imidlertid ikke glemme at det her er snakk om alle typer stipender og at dette kan se annerledes ut når en for eksempel ser på arbeidsstipendene isolert. En ser nemlig at en større andel av de kvinnelige stipendmottakerne enn av de mannlige befinner seg i kategorien under 200 000 kroner i samlet tildeling. Om en ser på andelen kvinnelige søkere som får stipend og andelen mannlige søkere som får stipend over ett tiår, ser en at det er svingninger, men disse svingningene gjelder både for mannlige og kvinnelige forfattere.
OM DET TOTALE ANTALL STIPENDTILDELINGER I 2001-2010
Sett i forhold til antall utgitte titler på søketidspunktet
Vi har sett nærmere på tildelingsbeløp på under 100 000 kroner. 38,5 % av forfatterne får totalt tildelt et samlet beløp i denne størrelsesorden. Gjennomsnittlig fordeling mellom forfattergrupper inndelt etter antall utgivelser over hele tiårsperioden er som følger:
• 1-2 titler 30, 19 %
• 3-4 titler 23, 98 %
• 5-6 titler 15, 21 %
• 7-8 titler 7, 48 %
• 9-10 titler 7, 27 %
• 11+ titler 16,22 %
(til sammen tilnærmet 100 %)
En ser altså at 1-2 boksforfattere og til dels 3-4 boksforfattere får en stor andel av diversestipend under 100 000 kroner. Selv om en ikke kjenner sammensetningen i søkermassen med hensyn på antall titler, er det ikke usannsynlig at 1-2 og 3-4 boksforfatterne får en større andel av stipendbeløpene under 100 000 kroner enn hva andre grupper gjør.
Spørsmålet er så: er det bra eller er det dårlig?
Når en ser på tildelingene av større stipendbeløp, ser en ikke overraskende at det ikke er blant 1-2 boksforfatterne det er flest store stipendtildelinger. Det kan imidlertid se ut for at mannlige 1-2 boksforfattere har hatt noe lettere for å få større stipendbeløp enn kvinnelige. Selv om det er variasjoner fra det ene året til det andre, så har det de siste 5 årene (med unntak av 2009) vært større sjanser for tildeling av større stipendbeløp om en har vært mann enn kvinne og 1-2 boksforfatter. Når det gjelder 3-4 boksforfatterne ser en imidlertid ikke den samme tendensen lenger.
En husker kanskje også fra tidligere i denne presentasjonen at når en så på stipendtildelinger under 100 000 kroner så var det 43 % av den kvinnelige søkermassen som hadde fått tildelt stipender under 100 000, mens det bare var 34 % av den mannlige søkermassen.
OM DET TOTALE ANTALL STIPENDTILDELINGER I 2001-2010
Sett i forhold til alder
Den aldersmessige fordelingen av tildelingene under 100 000 i perioden:
• Under 30 år: 10, 33 %,
• 30-39: 27, 4 %
• 40-49: 28, 54 %
• 50-59 22, 7 %
• 60-67: 7, 3 %
• Over 67: 5, 3 % »
(til sammen tilnærmet 100 %)
Den aldersmessige fordelingen av alle tildelingene mellom 300 000 og 800 000
(Her må det imidlertid sies at de fleste av tildelingene i denne størrelsesorden ligger mellom 300 000 og 600 000, men tyngdepunktet i denne kategorien har variert litt over årene. Det har aldri vært mange forfattere i størrelsesorden 600 000 til 800 000):
• Under 30 år: 5, 5 %
• 30-39: 30, 21 %
• 40-49: 37, 8 %
• 50-59 20, 8 %
• 60-67: 4, 7 %
• Over 67: 0 %
(til sammen tilnærmet 100 %)
Her kan en minne om aldersammensetningen i Forfatterforeningen (som altså helt sikkert ikke er den samme som i søkermassen, men som kan gi en pekepinn):
• Under 30 år: 1,61 %
• 31-40: 13,77 %
• 41-50: 16,64
• 51-60: 26,12
• 61-70: 23,79 %
• 71 og eldre: 18,07 %.
Her vil det altså være en del tidligere forfattere som ikke er aktive lenger i de høyeste aldersgruppene.
Når en ikke lenger ser på den aldersmessige fordelingen, men ser alle tildelingene under ett ser en at:
• 61,4 % av forfatterne som får en tildeling under 100 000 kroner i perioden
• 19,0 % har fått en tildeling mellom 300 000-800 000 (størstedelen av forfatterne befinner seg i området 300 000-600 000.)
• 3,02 % av forfatterne har fått en tildeling over 700 000
Ser en nærmere på tildelinger i størrelsesorden 300 000- 600 000 finner en at forfattere født på 70-tallet er sterkest representert i denne kategorien (35 %), så kommer forfattere født på 50-tallet (23 %), 60-tallet (21,2 %), 40-tallet (10,6 %), 80-tallet (6,1 %), 30-tallet (4,6 %) og til slutt før 30-tallet (0 %)
Når det gjelder tildelinger i størrelsesorden 600 000 til 2 000 000, er det svært få tildelinger i det øvre sjikt i denne kategorien, men befinner man seg innenfor den, har man trolig fått arbeidsstipend over mer enn en periode: Her er det forfattere født på 50-tallet som er sterkest representert (28,3 %), så følger forfattere født på 60-tallet (27,6 %), forfattere født på 70-tallet (26, 2 %), forfattere født på 40-tallet (15,9 %), forfattere født på 80-tallet (1,4 %) og til slutt forfattere født på 30 tallet med 0 %.
Konklusjon:
De yngste og de eldste forfattergruppene får færrest store tildelinger. Vi har imidlertid ikke hatt mulighet til å se disse tildelingene i forhold til aldersfordelingen i søkermassen. Når det gjelder de aller største tildelingene er det forfattere født p 50-tallet som er sterkest representert, når det gjelder de litt mindre tildelingene 300 000- 600 000) er det forfattere født på 70-tallet som er sterkest representert.
ARBEIDSSTIPENDER ISOLERT FRA ANDRE STIPENDER I PERIODEN 2001-2010
Statens arbeidsstipend og fordelinger med hensyn på kjønn
• Av de kvinnelige søkerne til statens arbeidsstipend i perioden 2001- 2010 er det 5,6 % som er tildelt slikt stipend.
• Av de mannlige søkerne til statens arbeidsstipend i perioden 2001- 2010 er det 6,6 % som er tildelt slikt stipend.
Det er ingen tydelig utvikling i den ene eller andre retningen i perioden. Menn har i gjennomsnitt en litt større sjanse til å få Statens arbeidsstipend enn kvinner (17,9 %). Sjansen for å få et slikt arbeidsstipend er likevel relativt lav.
Vederlagsfondets arbeidsstipend og fordelinger med hensyn på kjønn
• Av de kvinnelige søkerne til vederlagsfondets arbeidsstipend i perioden 2001- 2010 er det 4,8 % som er tildelt slikt stipend.
• Av de mannlige søkerne til vederlagsfondets arbeidsstipend i perioden 2001- 2010 er det 7,4 % som er tildelt slikt stipend.
Det er ingen tydelig utvikling i den ene eller andre retningen i perioden. Menn har i gjennomsnitt en større sjanse til å få vederlagsfondets arbeidsstipend enn kvinner (58 %). Avstanden mellom kvinnelige og mannlige søkere er større når det gjelder vederlagets enn Statens arbeidsstipend.
Statens arbeidsstipend til Yngre og fordelinger med hensyn på kjønn
• Av de kvinnelige søkerne til Statens arbeidsstipend til yngre i perioden 2001- 2010 er det 11,1 % som er tildelt slikt stipend.
• Av de mannlige søkerne til Statens arbeidsstipend til yngre i perioden 2001- 2010 er det 11,7 % som er tildelt slikt stipend.
Seniorstipend (opprettet i 2002) og fordelinger med hensyn på kjønn
• Av de kvinnelige søkerne til Seniorstipendene i perioden 2002- 2010 er det 20 % som er tildelt slikt stipend.
• Av de mannlige søkerne til Seniorstipendene i perioden 2001- 2010 er det 21 % som er tildelt slikt stipend.
Mannlige og kvinnelige søkere har omtrent samme mulighet til å få seniorstipend.
Konklusjon
Det ser ut for at sjansen for mannlige og kvinnelige søkere til å få Statens arbeidsstipendet for yngre er omtrent den samme. Til sammenlikning ser en at når det gjelder Statens arbeidsstipend og Vederlagsfondets arbeidsstipend så har de mannlige søkerne langt større sjanser enn de kvinnelige til å få dette. Når det gjelder Vederlagsfondets stipend har de mannlige søkerne 58 % større sjanse enn de kvinnelige til å få en tildeling. Ser en på Statens arbeidsstipend er det tilsvarende tallet 17,9 %. En kan også konstatere at sjansen for å få arbeidsstipend hvis en kan søke Statens arbeidsstipend til Yngre er nesten dobbelt så stor enn om en søker de ordinære Arbeidsstipendene i staten. Dersom en kan søke seniorstipend eller arbeidsstipend for Yngre er altså sjansene for å få stipend størst, samtidig som det er innenfor disse to stipendtypene at kvinner og menn er mest likestilte.
Fordeling av arbeidsstipend med hensyn til antall utgitte titler på søketidspunktet sett i forhold til kjønn
På de fleste områder viser statistikken ingen systematiske kjønnsforskjeller om en tar høyde for kjønnsfordelingen i søkermassen (kvinnelige søkerandelen ligger et sted mellom 33 %- 40 %). Hvis en ser på de 2-årige arbeidsstipendene, ser det ut for at det er litt enklere for en mannlig 1-2 boksforfatter å få det 2-årige stipendet enn det er for en tilsvarende kvinnelig søker. Når forfatterne har skrevet 3-4 bøker har imidlertid kjønnsforskjellene jevnet seg ut. Tar en høyde for den sannsynlige sammensetningen av søkermassen, kan det faktisk se ut for at det er litt enklere for en kvinnelig 3-4 boksforfatter å få 2-årig arbeidsstipend enn for en mannlig. Når en ser på det 1-årige arbeidsstipendet ser en at det også her ser ut til å være litt enklere for en kvinnelig 5-6 eller 6-7 boks forfatter å få et slikt stipend enn for en mannlig. Når det gjelder de 3-årige arbeidsstipendene, ser det ut for at uansett hvor mange titler forfatterne har gitt ut, så er det mellom 29-34 % av disse som går til de kvinnelige forfatterne. Kvinnene er altså svakt underrepresentert i forhold til en sannsynlig søkerandel på 33-40 %. Det område som peker seg ut som et område hvor det kanskje finnes større forskjeller mellom kvinnelige og mannlige forfattere er det som gjelder de 4-5-årige arbeidsstipendene. Statistikken viser at alle forfattere må opp i minst 5-6 titler før de får så lange stipender. Hovedregelen er at det er forfatterne som har gitt ut minst 7-10 titler som får de lange stipendene. Når en forfatter har gitt ut 7-10 bøker og får et slikt langt stipend, er 75 % av dem mannlige forfattere. Når en forfatter har gitt ut 11 + bøker går 82 % av stipendene til mannlige forfattere. Det er imidlertid vanskelig å trekke helt bastante konklusjoner ettersom en ikke vet hva kjønnssammensetningen blant stipendsøkerne som har gitt ut over 7 titler har er. Tendensen har imidlertid vært at mannlige forfattere er i overvekt når en ser på de største stipendbeløpstildelingene hele tiårsperioden under ett.
ANTALL ARBEIDSSTIPEND PER FORFATTER
Også sett i forhold til kjønn
Når vi har sett på hvorvidt det er slik at noen forfattere har fått svært mange arbeidsstipendtildelinger, er det ikke skilt mellom 1-årige 2-årige, 3-årige og 5-årige arbeidsstipend. Dette har så langt vært et kapasitetsspørsmål. Det betyr imidlertid at den oversikten vi har laget på dette området ikke sier hvor mange år de ulike stipendmottakerne har mottatt arbeidsstipend. Har man fått 2-årig arbeidsstipend tre ganger er jo ikke det det samme som om man har fått 3-årig arbeidsstipend 3 ganger. Vi har likevel valgt å lage denne oversikten fordi den sier noe om hvor mange av arbeidsstipendmottakerne som har fått flere arbeidsstipendtildelinger i en periode, og hvor mange som kun har fått én.
Tallene fra 2001-2010 er også sammenliknbare med tallene fra 90-tallet slik at vi har kunnet sammenlikne tildelingene i tiåret 1991-2000 med tildelingene i 2001-2010.
• Totalt i perioden 1991-2000 fikk 126 forfattere arbeidsstipend, 35 % av dem var kvinner.
• I perioden 2001-2010 var de tilsvarende tallene 206 og 34 %.
Det har vært en liten økning i antall disponible arbeidsstipend fra den ene perioden til den andre, men ikke en så stor økning som disse tallene antyder. Det betyr at arbeidsstipendene i den siste tiårsperioden er blitt fordelt på flere forfattere enn i den foregående tiårsperioden, altså at arbeidsstipendene nå spres på flere hender enn tidligere. Den prosentvise fordelingen mellom kjønnene er nesten den samme i begge tiårene.
Når en ser på gruppen kvinner som fikk tildelt arbeidsstipend mellom 1991-2000, ser en at hovedtyngden ble tildelt arbeidsstipend for 1 periode (det gjaldt 54,5 %), 31,8 % fikk arbeidsstipend for 2 perioder og 13,6 % fikk arbeidsstipend for 3 perioder. Det påfølgende tiåret gikk antallet kvinnelige arbeidsstipendmottakere som fikk tildelt stipend for 1 periode opp med 2, 1 %, 5,7 % færre kvinner fikk arbeidsstipend for 2 perioder, 16,2 % færre fikk tildelinger for 3 perioder. Dette tiåret var det imidlertid noen kvinner som fikk tildelinger for 4 perioder idet tallet gikk fra 0 til 2,86 %.
Når en ser på gruppen menn som fikk tildelt arbeidsstipend mellom 1991-2000, ser en at også blant mennene ble hovedtyngden tildelt arbeidsstipend for 1 periode. Dette gjaldt 46,3 %. Tallet er imidlertid omtrent 8 prosentpoeng lavere enn for kvinnene. Hvilket vil si at de mannlige forfatternes sjanser til å få flere enn 1 tildeling var større enn de kvinnelige forfatternes. 30,5 % fikk arbeidsstipend for 2 perioder, 20,7 % fikk arbeidsstipend for 3 perioder og 2,44 % fikk 4 perioder.
Det påfølgende tiåret gikk antallet mannlige arbeidsstipendmottakere med tildeling for 1 periode opp med 17,4 %. Her har det altså skjedd en tydelig tilnærming mellom kjønnene. Som for kvinnene var det en nedgang i antallet menn som fikk arbeidsstipend for 2 og 3 perioder. Den prosentvise nedgangen var større for mennene enn kvinnene. Blant mennene var det 171 % flere som fikk tildelinger for 4 perioder og 74 % flere som fikk for 5 perioder. Tallene på disse områdene var i utgangspunktet svært lave.
Samlet betyr dette at menn i dag har en tendens til å få stipend i flest perioder (3-4-5). Blant kvinnene er det flere som får tildelinger over 2 perioder enn det er blant mennene. Tildelinger for 1 periode har vokst både blant mannlige og kvinnelige forfattere, men mest blant mannlige. Tildelinger for 4-5 perioder har økt, selv om prosenttallene er små. Tildelinger for 2 og 3 perioder har sunket. Statistikken viser imidlertid at det er noen forfattere som får tildelt flere arbeidsstipendperioder enn andre, selv om det er færre enn tidligere. Et av spørsmålene vi skal diskutere i dag, er jo også hva som er ønskelig på dette området.
GARANTIINNTEKTER
Når det gjelder garantiinntektene er det langt færre søkere til disse enn til arbeidsstipendene. Forklaringen på dette er at man må være en etablert/anerkjent forfatter med en relativt stor produksjon bak seg for å komme i betraktning til en garantiinntekt. Det er også sjelden det er ledige GI – hjemler. Departementet har også i snart 2 tiår varslet at de ønsker en utfasing av GI-hjemlene.
Den norske Forfatterforening disponerer i dag 37 GI-hjemler, av disse er 11 kvinner og 26 menn, prosentfordelingen er altså omtrent 30 – 70. Det mest interessante når en kikker gjennom listen over GI mottakerne er den tilsynelatende store andelen lyrikere GI-innehaverne. Dersom en teller hvor mange av GI-innehaverne som stort sett har gitt ut lyrikk de siste årene (altså ikke dem som har utkommet med litt av det ene og litt av det andre) kommer en til 16, det vil si rundt 43 % av mottakerne. Når en ser på tallene til Kulturrådet over hva som kjøpes inn i forhold til sjanger er fordelingen på rundt 25 % lyrikk og 75 % prosa. Tallene viser altså at det er langt flere lyrikere som har GI enn hva en skulle tro ut fra hva som utgis. Vi har imidlertid ingen oversikt over sjangerfordelingen i søkermassen.