– Vi er glade for at kulturministeren forstår at det er ei krevjande tid for kunstnarar og foreslår å auke antal stipendheimlar med 44, sier DnF-leder Brynjulf Jung Tjønn. – Men så skal heimlane fordelast på ulike kunstnargrupper, så vi håpar skjønnlitterære forfattarar blir prioritert. Med ein medianinntekt på 140 000, er vi ein av kunstnargruppene med lågast inntekt. Den norske Forfatterforening registrerer diverre at forfattarøkonomien er pressa i ei dyrtid kor andre lønstakarar i år har fått over fem prosent lønsauke. Difor er det også fint å registrere at storleiken på arbeidsstipendet går opp frå 299 289 kroner i 2023 til 318 352 kroner i 2024.
– Når regjeringa no i statsbudsjettet føreslår å styrke Nasjonalbiblioteket sitt arbeid med infrastruktur for utvikling av språkteknologi på norsk, så er det positivt at dette skal skje innanfor opphavsrettslege rammer og avtaler, og at det er satt av 3 millioner kroner til utviklinga av denne infrastrukturen, påpeker DnF-lederen.
Les budsjettforslaget i sin helhet her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20232024/id2997577/
Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett er på 24,5 milliarder kroner. Det er en økning på om lag 1,2 milliarder kroner fra 2023..
– Det er krevjande tider, også for kunstnarane våre. Med denne prioriteringa vil vi sikre ein meir stabil og føreseieleg økonomi for fleire kunstnarar, innanfor alle sjangrar. Kunstnarar får ofte ikkje godt nok betalt for den jobben dei gjer. Det vil vi gjere noko med, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Regjeringen vil styrke Statens kunstnerstipend med 20 millioner kroner i 2024 og foreslår bla. å opprette 44 nye stipendhjemler. Det vil gi 37 nye arbeidsstipend og sju nye langvarige stipend. Størrelsen på stipendene er foreslått øket.
– Når inntektene er lave og økonomien er usikker, risikerer vi at det bare er de mest privilegerte som våger å satse på en karriere i kunsten. Det vil svekke mangfoldet, kunstens relevans og evnen til å speile befolkningen, sier Jaffery.
I departementets budsjettforslag heter det i post 72 (om kunstnerstipend) følgende:
«Bevilgningen på posten omfatter arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, samt fire stipend til nordiske forfattere. Formålet er å utvikle kunstnerskap, sikre et fritt og uavhengig kulturliv og gi kunstnere forutsigbarhet over tid.
Bevilgningen dekker også vederlag til stipendkomiteene. Komiteene gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til utvalget for Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. I 2024 er det også satt av midler til kunnskapsinnhenting.
Regjeringen har som mål å fortsette opptrappingen av ordningene under Statens kunstnerstipend. Bevilgningen foreslås derfor økt med 17,5 mill. kroner. Økningen skal gå til å styrke arbeidsstipendene med 37 nye stipendhjemler, til å styrke avsetningen til de to diversestipendene, til en ny avsetning til kunnskapsinnhenting og til å øke stipendkomitevederlaget. Dette er i tråd med forslag til prioriteringer i den nylig framlagte Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår om kunstnerpolitikken.
Stipendkomitevederlaget er foreslått økt med 1 mill. kroner. 2 mill. kroner er foreslått satt av til kunnskapsinnhenting. Bevilgningen på posten foreslås for øvrig fordelt på følgende stipendordninger:
Diversestipend og diversestipend for nyutdannede kunstnere
Det foreslås 20,3 mill. kroner til diversestipend og 18,2 mill. kroner til diversestipend for nyutdannede kunstnere i 2024. Utvalget for Statens kunstnerstipend kan vurdere eventuell overføring mellom disse ordningene ut fra endringer i kunstnergruppenes sammensetning og behov.
Arbeidsstipend
Det foreslås å styrke ordningen med 37 nye arbeidsstipendhjemler slik at det blir 693 ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Utvalget for Statens kunstnerstipend fastsetter antall kvoter fordelt mellom ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere.
Stipendstørrelsen foreslås økt fra 299 289 kroner i saldert budsjett 2023 til 318 352 kroner i 2024.
Andre stipend
I bevilgningsforslaget er det innarbeidet midler til ulike stipendordninger som er under utfasing, herunder stipend for eldre fortjente kunstnere. I tillegg er det innarbeidet 200 000 kroner til en æreslønn.
For en presentasjon av hovedelementene i tilskuddsordningene vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet.»
I en pressemelding fra departementet heter det videre:
«– Å få barn og unge til å lese meir, er ei prioritert oppgåve for regjeringa. Vi jobbar på fleire frontar for å auke leselysta og no vil vi styrke tilgangen til variert litteratur der barn og unge er, seier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Som ein del av satsinga på litteratur og leselyst foreslår regjeringa no å styrke litteraturstøtteordningar i Kulturrådet med 7 millionar kroner.
Pengane skal gå til skulebibliotekordninga som bidreg til innkjøp og distribusjon av nye bøker til skulebibliotek i grunnskulen, og til produksjon og innkjøp av nye, norske teikneseriar til distribusjon i folkebibliotek og skulebibliotek.
Leselyststrategien kjem i 2024 og er eit samarbeid mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Også Kunnskapsdepartementet set av pengar til leselyst i sitt budsjett.
– Litteratur og lesing er rett og slett viktig for demokratiet. Det gir ikkje berre gode opplevingar for den enkelte, men handlar også om deltaking i samfunnet, ytringsfridom og utvikling av språket vårt, seier Jaffery.
Regjeringa arbeider for at norsk framleis skal vere eit vitalt, fullverdig og samfunnsberande språk i Noreg, også på digitale flater. Derfor foreslår å auke støtta mellom anna til Nasjonalbibliotekets utvikling av grunnlagsressursar for språkteknologi med 3 millionar kroner.
– Ei av dei største språkpolitiske utfordringane i vår tid er å sikre at maskiner kan «forstå» og «uttrykke seg» på bokmål, nynorsk og norske dialektar. Derfor blir arbeidet med utvikling av språkressursar og språkteknologi for bruk i maskiner, programvare og kunstig intelligens, stadig viktigare, seier kultur- og likestillingsministeren.
1 million kroner går også til Nynorsk pressekontors arbeid med å vedlikehalde og utvikle kvaliteten på «Nynorskroboten».
Regjeringa har vidare foreslått eit tilskot på 4 millionar kroner til Kvääniteatteri, og eit eingongstilskot på 2 millionar kroner til Samisk arkiv og Divvun til eit forprosjekt om samisk språkutvikling og tilgjengeleggjering av samiske lydarkiv. Dette er tiltak som er viktige for å utvikle og ta vare på kvensk språk og dei samiske språka.»