Siden 1995 er 356 biblioteker lagt ned i Norge. I trange kommunebudsjetter blir bibliotekene skvisa og åpningstidene krymper. – Bibliotek er en suksesshistorie, men tilbudet kunne vært så utrolig mye bedre, sier leder i Norsk Bibliotekforening, Ingeborg Rygh Hjorthen. Les resten av intervjuet med Rygh Hjorten her:
– Mellom 1995 og 2005 ble 292 biblioteker lagt ned i Norge. Hva er konsekvensen av dette på kort og lang sikt?
– Nedskjæringer har gått ut over bibliotekenes åpningstider, innkjøp og muligheter til å drive arrangementer og aktiv formidling. Dermed går det ut over bibliotekets brukere, altså "folk flest". Deres tilgang til biblioteket begrenses som en helt naturlig konsekvens av at ressursene ikke strekker til, det er virkelig synd. Bibliotekene skal være tilgjengelig for alle, men i realiteten er det store forskjeller.
Rygh Hjorthen kan fortelle om Vardø bibliotek, som lå på landsbunn for besøk i 2011. Biblioteket har stengt fire dager i uka og har åpent totalt 13 timer i uka. Da sier det seg selv at det ikke er mange som har anledning til å benytte tilbudet.
– Er det en utvikling som har fortsatt også etter 2005?
– Ja, i følge bibliotekstatistikken er ytterligere 64 bibliotekavdelinger lagt ned fra 2005 til 2010. Bibliotekene i Norge er allikevel svært godt besøkte, de er et av de mest besøkte og aller best likte offentlige tilbud. I følge den nyeste statistikken var det i Norge hele 21.471.237 besøk i folkebibliotek i 2010. Til tross for innskjæringer. Bibliotek er en suksesshistorie, men tilbudet kunne vært så utrolig mye bedre.
– Hvilke andre ufordringer står norske bibliotek overfor i dag?
– Noen innbyggere i landet har nye flotte bibliotek med aktiv formidling som rekker utenfor bibliotekets vegger. Andre må nøye seg med små bibliotek er dårlig bemannet, er sjeldent åpent, og har lite penger til å kjøpe inn bøker og annet materiale. Det er langt fra et likeverdig tilbud.
Synliggjøring og markedsføring er en evig utfordring, hvordan åpne øynene til politikere som har mange gode formål å prioritere mellom. I et informasjonssamfunn hvor utviklingen skjer fort, er en annen utfordring at bibliotekene får like gode kår til å være en formidler av digitale som av fysiske bøker. Kulturdepartementet har sagt at "Det bør være klart at formidling av digitale medier også er en folkebibliotekoppgave." – Men nå sliter bibliotekene med å få rammer og avtaler på plass for å kunne være en naturlig formidler av e-bøker. Det er synd, for jeg tror e-bøker på biblioteket vil være en driver for å få folk til å oppdage e-bøkene, ut over de mest teknologifrelste.
– Hvis utviklinga snur og ting blir som du ønsker, hva er situasjonen for biblioteka og bibliotekbrukerne i Norge i 2020?
– Vi ser at nye bibliotek ofte gir mangedoblet besøk og utlån, og er et sted der læring, meninger, kunnskap og kultur formidles og oppstår. I drømmescenariet for 2020 er biblioteket en naturlig møteplass både på nettet og i lokalsamfunn Norge rundt. Og bibliotekbrukere i landet vet hva et godt bibliotek og en god bibliotekar kan gi, og krever det beste tilbudet.
– Du får her muligheten til å formulere en kort appell til norske politikere:
– Få øynene opp for bibliotekenes verdi i samfunnet! Som nøkkel til integrering, som kultur-, kunnskaps- og læringsinstitusjoner, som et fundament for at alle skal kunne delta i samfunnet med lik tilgang til informasjon. Ta konsekvensene av det, styrk bibliotekene og gi dem vilkår til å være like rustet for å nå ut til alle også i fremtiden.