Stortinget vender tommelen opp: Det er flertall for å innføre en boklov i Norge. Bokloven vil erstatte bransjens bokavtale som i dag regulerer salget av bøker her til lands. Men om (de fleste) politikerne er enige om at vi trenger en boklov, er de mer usikre på hva denne loven skal inneholde. Det konstaterer Klassekampen etter en ringerunde til partiene på Stortinget. Alle stortingspartier bortsett fra Fremskrittspartiet vil ha boklov. Og alle er enige om at fastpris på bøker er viktigst av alt.
Til Klassekampen sier Christina Ramsøy, som sitter i Kultur- og familiekomiteen for Senterpartiet, at det er bred enighet om at vi trenger en form for regulering av bokmarkedet. – Bøker er ingen ordinær vare, og skal derfor ikke slippes fritt ut på markedet, sier Ramsøy.
* Les Klassekampens artikkel i sin helhet her: http://www.klassekampen.no/59001/article/item/null/flertall-for-ny-boklov
Kulturminister Anniken Huitfeldt har tidligere varslet at hun vil utrede spørsmålet om boklov.
* Les mer her: http://www.forfatterforeningen.no/v2/content/tommelen-opp-fra-dnf-og-nso-anniken-huitfeldt-utvalg-som-skal-utrede-fastpris-p%C3%A5-b%C3%B8ker
Ifølge Klassekampen er partiene delt i spørsmålet om eierskapsstrukten i bokbransjen. Som kjent har flere av de største forlagene store eierposter i ulike bokkjeder:
* Gyldendal eier Ark-kjeden. De er også inne på eiersiden i De norske Bokklubbene, Forlagssentralen, Lydbokforlaget og Kunnskapsforlaget.
* Aschehoug eier 51 prosent av aksjene i Norli (som har fusjonert med Libiris). I tillegg har Aschehoug eierinteresser i Bokklubbene, Forlagsentralen, Kunnskapsforlaget, Spektrum forlag og Lydbokforlaget. Universitetsforlaget, Forlaget Oktober, Kaleidoskopet, Kirkelig Kulturverksted er heleide datterselskaper under Aschehoug.
* Cappelen Damm eier Tanum-kjeden. De har også eierinteresser i Sentraldistribusjon AS, Flamme Forlag og Larsforlaget.
Her ønsker partiene mer informasjon før de konkluderer.
– Eierskap har vært løftet fram som problemstilling tidligere, og jeg mener det ville være naturlig at en utredning sier noe om det. Vi har ikke diskutert dette i partiet ennå, men jeg mener at en skal passe seg for maktkonsentrasjon på et felt som handler om fundamentale ting som ytringsfrihet og vilkårene for det trykte ord, sier Ramsøy til KK.
Johan Tønnesson, som leder SVs kulturpolitiske utvalg, er ifølge Klassekampen enig i at eierskapsstrukturer er tema, men er ikke klar for å redegjøre for akkurat hva loven bør si om eierskap. – Det er fastpris på bøker som må være kjernen i en eventuell boklov. Den ble angrepet og uthulet av den forrige regjeringen, og selv om også denne regjeringen har vært uklar angående dette, mener altså SV at fastpris er det riktige, sier han.
Også Fremskrittspartiets Ib Thomsen vil være med på å diskutere behovet for en boklov. – Men for oss er det viktig å få til en avtale som kommer forbrukerne til gode. I dag er det nærmest kartellvirksomhet innen bokbransjen, og det må vi gjøre noe med. Lave bokpriser og større tilbud er vår målsetting, sier Thomsen til KK. Når det gjelder eierskapsbegrensninger, sier han at Frp er skeptiske til den situasjonen vi har i dag, hvor de store forlagene styrer markedet. – Forlagene er blitt for mektige, og vi ønsker å overføre noe av denne makten til forbrukerne, sier Thomsen til KK. – Det er for tidlig å si noe om hva en boklov skal inneholde. Men hvis vi skal etablere en boklov, må den i hvert fall inkludere e-boka. Og hvem vet. Når e-boka slår igjennom for fullt, kan det være at vi ser på bokbransjen med helt andre øyne.
Øyvind Håbrekke i Kristelig Folkeparti mener at en forutsetning for at det skal innføres en boklov, må være at det gjøres et godt forarbeid. – Vi er positive til en regulering av bokbransjen, slik at den sikrer det norske språket og mangfoldet innen den norske litteraturen. Dette kan gjøres både gjennom en boklov eller en avtale. Det sentrale for KrF er en ivaretakelse av fastprissystemet, sier Håbrekke til KK. – Det er viktig å diskutere eierstruktur og maktkonsentrasjon i bokbransjen når man vurderer lovfesting. Men vi kan ikke konkludere noe rundt dette i dag, vi er ikke kommet langt nok i prosessen.
Venstre-leder Trine Skei Grande sier til KK at partiet er åpen for en boklov hvis det er det bransjen ønsker. – Vårt hovedargument mot er imidlertid at dagens avtale forutsetter mye indre justis, som alltid er lettere å overholde. Slik bokbransjen fungerer i dag, må alle parter strekke seg mot noen felles overordnede mål. Da betyr brudd på avtalen illojalitet i forhold til dine egne. Om man bare har en lov å forholde seg til, er det langt lettere å bare lene seg tilbake og la være å ta ansvar, sier Skei Grande til Klassekampen.
Høyres kulturpolitiske talsperson, Olemic Thommesen, er positiv til boklov. Han forutsetter at en slik lov vil være like liberal som den bokavtalen som dikterer bransjens betingelser i dag. Som kjent har Arbeiderpartiets Gunn Karin Gjul gått i spissen for boklov.