– Renate Øyum, redaktør i den nystartede pocketredaksjonen, vi trodde Cappelen og Damm skulle ha separate logoer og skjønnlitterære avdelinger?
Etter oppslaget i DN har hun ikke vært noen lett kvinne å få fatt i. Til slutt får jeg napp hjemme hos henne, der hun tar seg av sin syke sønn. Selv er hun i full vigør og snakket begeistret om å pleie forfatterskap og skape nye omslag i tett samarbeid med forfatterne selv. Men om de skjønnlitterære avdelingene skal slås sammen, eller om felleslogoen Cappelen Damm som nå er å se på de første pocketlanseringene bare gjelder hennes avdeling, er uvisst. Ennå er man ikke helt ferdig med sluttforhandlingene mellom de to store forlagene.
I DNs oppslag – som dessverre ikke ligger ute på nett – er det ikke overraskende at det bare Anne Oterholm som ikke deler begeistringen for pocketpartyet, som i fjor økte med nær 20 prosent. Forfatterforeningens leder påpeker at forfatterne selv ikke er med på spleiselaget.
– Vi mener at det er helt naturlig å se på billigbokavtalen på nytt, sier hun. – Som alt vi har av avtaler, tilhører den en annen tid.
Renate Øyum har merket seg at Forfatterforeningen har en forhandlingsrunde med Forleggerforeningen på trappene, og svarer at de vil forholde seg til en ny avtale når den foreligger.
Forfatterne forhandler nå med forleggerne om både ny normalavtale og lydbokavtale , og dermed ligger en ny billigbokavtale et stykke fram i tid.
– Det er fordi vi ikke har kapasitet til å gjøre alt på en gang, sier Oterholm.
Heller ikke hos Aschehoug og Gyldendal rekker billibøkene å samle støv. Aschehoug har etablert Pocketforlaget, som så langt har 20 titler på årets liste – fra eget og andre, mindre forlag. Mens pocketbøkene idag utgjør det største området for Gyldendal, målt i netto omsetning. Forlagene kniver om å komme med stadig skarpere konsepter på pocketfronten. Ifølge Øyum vil også Cappelen Damm satse på flere serier, som er «mer vågale» i uttrykket.
– Og hvor store opplag kjører dere?
– Fra 7.000 – 18.000 når det gjelder månedens bok, og minsteopplaget for en «vanlig» pocket vil ligge på 2.000. Vi vil også satse på å kjøre fram debutanter og utenlandske forfattere, ikke bare egne, norske. Men i første omgang er det klart at det er dem vi vil relansere, sier Øyum på inn- og utoverpust. Og det er mulig hun må trekke pusten dypt sammen med sine tre andre medarbeider. Bare i januar har hun og forlagsdirektør Tom Dahl funnet fram til 22 nye pockettitler. Så har de da også grepet et godt stykke tilbake i tid, for å gi oss en ny bølge med Wilbur Smith og Ken Follett.
For noen år siden hørte jeg en anekdote om da Follett besøkte Norge. Han hadde en trailer som ikke sto tilbake for en Sinatra, og forlangte blant annet at Farrisen i limousinen ble byttet ut med Perrier. Med 5 prosent av utsalgspris på de første 5000 eksemplarene, der royaltyen øker gradvis til 10 prosent etter det, vil de færreste norske forfattere kunne sette foten innenfor noe som likner en limo. Før hele avtaleverket er oppdatert til den nye bokvirkeligheten, får forfatterne liten glede av at det er blitt et mye større marked for andre utgaver og formater enn den innbundne boken. Omtrentlig sitat Oterholm, som forøvrig alltid er å se på sykkel.
Astrid Nordang