De siste dagene har det gått en debatt om lydboktjenestene Fabel og Storytel og deres eierforlag. Grunnlaget for konfliktene – både mellom forlag/tjenester og forfattere og forfattere imellom – er slik vi ser det at forlagene og tjenestene hele veien har sett bort fra forfatterne.
Det foregår en bevisst underbetaling av de som leverer innholdet til tjenestene samtidig som tjenestene rigges i samarbeid mellom forlag og tjenester, uten tanke på forfatternes mulighet for å kunne leve av å skrive.
Det er en ringeakt mot forfatterstanden at forlagene gir en tier til forfatteren hver gang noen hører på ei bok. Hadde forlagene vist framsyn, hadde de sett på hva en forfatter trenger per lytting, så hva et forlag trenger, og ut fra dette rigga tjenester som kunne være bærekraftige over tid. I stedet ser vi en kamp om markedsandeler som ender med at de skyter seg selv i foten ved å underbetale de som skaper innholdet samtidig som de skjærer forlagsinntektene ned til beinet.
For forfatterne er dagens avtaler for lydbøker i abonnementstjenester dårlige. De første forslagene til avtaler som kom fra forlagene var enda verre. Avtaleutkastene viste med tydelighet at forlagene ikke forsto at norsk språk og litteratur og hele boknæringskjeden var avhengig av at noen hadde råd til å skrive nye bøker. Et slikt syn er skremmende fra en bransje som ofte slår om seg med fraser om mangfold og litteraturens betydning.
I dag er det slik at en kollektiv avtale for lydbøker i abonnementstjenester skal forhandles mellom Forfatterforeningen/Forfatterforbundet og representanter fra forlag som også er medeiere i abonnementstjenestene Storytel og Fabel. Taler de forlagets, litteraturens eller tjenestens sak?
Hadde Forleggerforeningen hatt baller (og hatt en fri og uavhengig posisjon opp mot tjenestene) hadde de gått inn for en kollektiv avtale som sikrer forfattere en anstendig royalty. Deretter kunne de gått til tjenestene og krevd en anstendig inntekt til forlagene. Så kunne tjenestene rigga seg ut fra dette. Men i dag er alt sausa sammen og abonnementstjenestene sitter så å si i forhandling med forfatterorganisasjonene om hva forfatterne skal ha betalt fra forlaget.
Diskusjonen som går rundt hvilke muligheter forfatterne har til å ta tilbake lydbokrettigheter er både nødvendig og interessant. Men den viktigste diskusjonen bør gå om hvordan vi i Norge skal kunne gi et godt tilbud av lydbøker til lytterne samtidig som vi sikrer breddeformidling og en bokøkonomi som gjør at bokbransje og forfattere kan fortsette å bygge en rik litteratur for framtida.
Til nå har ikke Fabel og Storytel vist at de har dette som en målsetting i sine forretningsplaner.