Aktuelt

Strømmetjenestene skummer fløten

Forfatteres økonomi er uforutsigbar. Under koronaepidemien er den for mange enda mer utsatt. Samtidig benytter flere seg av digital tilgang til bøkene. Bibliotekene får mer…

ccc

Forfatteres økonomi er uforutsigbar. Under koronaepidemien er den for mange enda mer utsatt. Samtidig benytter flere seg av digital tilgang til bøkene. Bibliotekene får mer penger til innkjøp av eboklisenser og Nasjonalbiblioteket betaler rettighetshaverne ekstra for økt tilgjengelighet til sine digitale samlinger for elever og studenter. Det er bra i en tid bibliotekene er stengt og innbyggerne sitter hjemme. Det som er viktig er at folks vilje til å betale for litteratur ikke reduseres, enten vi lever i ekstraordinære tider eller ikke. Forfatternes inntekter må være like enten bøkene leses analogt eller digitalt.

Det er vanskelig å spå hvordan koronaepidemien påvirker bokbransjen, hvor stor nedgangen i boksalg over disk blir, hvor stor veksten av boksalg kan bli i netthandel, og hvorvidt veksten i digitale formater kan kompensere nedgangen i de analoge.

På Stockholmsbørsen har Storytel AB nå vist seg å være blant de sterkeste aksjene. I begynnelsen av april kunne det svenske konsernet melde om 1,15 millioner betalende abonnenter. De siste to ukene i mars ble tilstrømmingen mer enn fordobla, og er den sterkeste økningen i lydbokgigantens historie.

Forfatterforeningen, Forfatterforbundet og Forleggerforeningen har lenge ønska å få på plass en kollektiv avtale for strømming, noe vi per i dag ikke har. Vi har i en periode vært i forhandlinger.

Forlagene, distribusjonen av bøker, salgsledd – alt det som medvirker til infrastrukturen for bøker – fungerer i Norge, tross vanskelige tider. Bokhandlere er fortsatt viktige formidlere. God redaksjonell oppfølging fra forlag gir merverdi til litteraturen. Men forfatterne trenger penger for å skrive og det de skriver er grunnen hele bransjen hviler på. Viljen til å investere i dem som leverer råvarene er likevel liten. Det er uten tvil eierne av strømmetjenestene som sitter igjen med mesteparten, enten eierne er forlag eller andre.

I 2018 omsatte Fabel og Storytel AS for til sammen 184 millioner kroner. Omsetningen økte nesten femti prosent fra året før. I Sverige utgjør strømming av lyd og e-bøker 48% av det samla boksalget. Gjennom de to største strømmetjenestene i Norge ble det lyttet til 5,2 millioner lydbøker i 2019, sammenligna med 3,8 millioner lyttinger året før. Det gir en økning på 36 prosent. Den økte etterspørselen etter digital tilgang til bøker som vi ser nå vil med stor sannsynlighet bidra til fortsatt vekst i disse formatene. Lydbøker- og ebøker når fram til nye lesere og utvider bokas nedslagsfelt. Det er utmerket så lenge innholdsleverandørene, forfatterne, får en representativ andel av veksten og den totale omsetningen. De norske strømmetjenestene for lydbøker kan sammenlignes med et «forsyn deg så mye du vil- tilbud», der kunden betaler en pris uansett hvor mye/lite hen forsyner seg. Det skadelige ved den modellen er at det kun betales en gang for alt som serveres og at fatene fylles på uten ekstra betaling.  Andre lydboktjenester har forstått at dette ikke er en bærekraftig modell for andre enn eierne av tjenesten. I den britiske tjenesten Audible betaler abonnenten en fast sum for en månedsbok og to ulike titler fra en bokliste som fornyes hver måned. Ønskes tilgang til flere titler, er det mulig – men mot et pristillegg. I Norge sier forlagene at lønnsomheten er så lav i strømmetjenestene at det ikke er mer å gå på. Men hvem er det som bestemmer at strømmetjenestene må være innretta slik at forfatterinntektene blir umulig å leve av? 

Den norske bokbransjen er preget av gjensidig forpliktende, litteraturpolitiske avtaler mellom forfattere, forlag og stat. Strømmetjenestene må være en del av dette systemet. De må bidra til mangfold og bærekraft i norsk litteratur og ikke skumme fløten av forfatternes arbeid og forlagenes langsiktige investeringer i forfatterskap.

En grunnleggende antakelse i standard økonomisk teori er at folk primært er motivert av egeninteresse, spesielt økonomisk egeninteresse. Men forfatterne setter seg ned og skriver uten lønn, uten sikkerhetsnett og vet ikke en gang om det de skriver vil bli antatt eller utgitt. Det er skrivinga, det å skape, som er drivkraften. Og selvfølgelig det å bli lest. Men det betyr ikke at ikke forfattere ønsker å kunne leve av det de gjør, uansett hvilket format litteraturen formidles i.

Den nylig utgitte rapporten HVA NÅ Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje, gjort på oppdrag for Kulturdepartementet viser også at inntektene i digitale kanaler konsentreres rundt færre personer til tross for det tilsynelatende mangfoldet i strømmetjenesten. Som det står i rapporten: «(…) andelen som lytter til det samme vokser.» En stadig mindre gruppe får en stadig større andel av inntektene. Foreløpig foreligger flere data om strømming av musikk enn om strømming av litteratur. Det er likevel ingen tvil om at den samme utviklingen er sannsynlig også på litteraturfeltet. Derfor etterlyser jeg litteraturpolitiske forpliktelser som det er rimelig å pålegge strømmetjenestene, forpliktelser som gjør at forfatternes økonomi ikke undergraves, og som gjør at leserne også i framtida skal kunne velge fra et stort og variert litteraturutvalg på norsk.