- Les saken i sin helhet hos Klassekampen: https://www.klassekampen.no/article/20190412/ARTICLE/190419989
Medieviter Terje Colbjørnsen på Oslomet mener dette er svært uheldig for forbrukerne. – Slik norske strømmetjenester har utviklet seg, må forbrukerne betale for flere abonnement om de ønsker et bredt utvalg av titler, sier Colbjørnsen til Klassekampen. – For forfatterne er det heller ikke ideelt. Det går ut over eksponeringen deres.
Det er tre tilbydere av strømmetjenster:
Storytel Norge: Eies av Cappelen Damm (50 prosent) og Storytel AB (50 prosent). Storytel er markedets største aktør med over 100.000 abonnenter i Norge. Blant de 50 titlene som dukker først opp på topplista, kommer 38 fra Cappelen Damm. Ingen kommer fra Gyldendal eller Aschehoug.
Fabel: Eies av Lydbokforlaget, som Gyldendal og Aschehoug eier 50 prosent hver av. Skal ha over 50.000 abonnementer. Etter det Klassekampen kjenner til, tilbyr ikke Fabel en eneste Cappelen Damm-bok.
Ebok.no Pluss: Eies av Vigmostad & Bjørke. Rundt 1000 abonnenter. Skal lenge ha ønsket et bredt utvalg av lydbøker fra de andre store forlagene, men hevder de blir møtt av trenering og umulige krav.
I bokavtalen er skaffe- og leveringsplikt et viktig punkt som skal sørge for at forlagene leverer bøker også til bokhandlene de ikke har eierskap i. Fra desember 2017 gjelder den også for strømming av digitale produkter – med et forbehold om at «den enkelte leverandør og forhandler er enige om betingelsene».
– Denne forutsetningen er effektivt til hinder for at skaffe- og leveringsplikta reelt skal gjelde. Når det har gått så lang tid uten endring, kan det tyde på at aktørene i forhandling ikke ser seg tjent med å komme til enighet, Colbjørnsen.
Han poengterer at forlagene kan tjene på å holde lydbøkene sine i egne strømmetjenester for å sikre seg eksklusivitet over noen titler.
Administrerende direktør Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen mener bokavtalen er godt nok tilpasset til å regulere strømming av lydbøker. – Den fungerer i høyeste grad etter sin hensikt. Så lenge partene er enige om økonomien, kan de ikke la være å skaffe eller levere bøker, sier han til Klassekampen. – Bokavtalen regulerer ikke økonomiske forhold mellom leverandør og forhandler. Det kunne muligens en boklov ha gjort, men det er det ikke et politisk flertall for i Norge, sier Einarsson.