Thure Erik Lund (f. 1959) debuterte i 1992 med Tanger, som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Siden har han utgitt en rekke kritikerroste og prisbelønte bøker på Aschehoug.
– I en tid full av bekjennelsesromaner trenger vi også erkjennelsesromaner. Romaner som ikke bare spør om hvem vi er, men hva vi er, og hva det skal, eller i det minste kan, bli av oss alle sammen. Romaner som målbærer det paradoksale håpet i vår egen undergang, både som enkeltmennesker og som art. Romaner som på grunn av sine vidløftige teoretiseringer iblant kan føles som forkledde avhandlinger, men som fordi de fortsetter å tenke, å borre dypere, så langt det går, sammen med sine skarpe, såre og tidvis hysterisk morsomme karakterskildringer, sine mange innfall, sidesprang og irrganger, går romanens egentlige ærend: å forsøke å sprenge sine egne grenser for å nå ut over seg selv. Derfor er jeg veldig glad for at årets pris går til Thure Erik Lund. Han er et referansepunkt i den norske litteraturen, sier sjefredaktør Dan Andersen i Bonnier Norsk Forlag.
Selv sier Lund at det er en stor oppmuntring å motta prisen.
– Særlig med tanke på at det var det litterære råd som fant ut hvem prisvinneren skulle være. De har jo mange å velge mellom til en såpass fersk pris.
Juryens begrunnelse
Bonnier Norsk Forlags litteraturpris tildeles ifølge vedtektene en forfatter som tilfører norsk litteratur en ny stemme, et nytt perspektiv eller en ny litterær form.
I år er det neppe for mye å si at prisvinneren fyller alle kriteriene. Selv om forfatteren har møtt noe motstand i offentligheten, er han over flere år behørig hyllet av kritikerne for sitt sære og skarpe blikk på fenomener i samtiden, fra et ståsted et godt stykke utenfor den norske litterære folkeskikken, for sin lærde, men egensindige omgang med intrikat idéstoff, og ikke minst for sitt rike og frodige språk, som henter sitt tilfang både fra vitenskapen og fra folkedypet. Forfatterens grensesprengende romankunst er allerede belønnet med flere priser, blant annet Tarjei Vesaas’ debutantpris, Dobloug-prisen og Aschehoug-prisen. Så kan man spørre seg om hvorfor juryen for denne prisen velger å trekke fram dette forfatterskapet akkurat nå.
Vi lever i tid preget av dyptgripende endringer på nesten alle nivåer av samfunnslivet, drevet av en teknologisk utvikling ingen av oss aner rekkevidden av. Det som før bare var framtidsvyer, slår nå direkte inn i livene våre. Årets prisvinner er ikke alene blant norske forfattere om å respondere på disse tendensene. Men der de fleste andre nøyer seg med å beskrive de digitale teknologienes framtredelser i hverdagen, forsøker han å trenge inn i selve den datateknologiske virkeligheten, og la de digitale massivene bli konkret tilstedeværende både som natur og språklandskaper.
Thure Erik Lund debuterte med Tanger i 1992 og fulgte opp med med flere utgivelser på 1990-tallet, før han fikk sitt store gjennombrudd med de fire romanene om Thomas Olsen Myrbråten som han ga ut i perioden mellom 1999 og 2005. Men det var i de to påfølgende bøkene, Inn og Straahlbox, interessen for den teknologiske utviklingen ble tydelig. Bøkene tar opp temaer som transhumanisme og kunstig intelligens, og gjennom revisjonen og omskrivningen av disse to bøkene i et samlebind, I singularitetens skygge, utfordret Lund også ideen om boken som sluttet verk. Heretter tar Thure Erik Lunds romanspråk mer og mer form av en slags viltvoksende og selvgenererende tekstmasse som ytrer seg på tvers av grensene mellom nåtid og framtid, mellom det menneskeskapte og det datagenererte, mellom biologisk liv og simulasjoner.
Det er hit vi er kommet i Lunds to seneste romaner. Identitet og fjorårets Vertebrae presenterer seg selv som utslag av en tekstrøm forfatteren selv ikke har kontroll over, men som veller opp fra det «mørktskimrende og uoverstigelige dypet» bakenfor grensesnittene. Slik synliggjøres vekselvirkningen mellom litterær produksjon og prosessene som genererer kunstig intelligens, og i bredere forstand, mellom vår egen omgang med digitale hjelpemidler og måten teknologien bruker og former oss på.
Thure Erik Lunds bøker er ikke enkle å forholde seg til. Den lundske skriften er slu og egenrådig, den vrir og bukter på måter som unndrar seg vår tids krav til umiddelbar mening, den tilslører like mye som den avslører. Men slik framstår den også en mulig fluktlinje ut av de totalitære algoritmiske strukturene som tar stadig større styring over livsverdenen vår. Og bare så det også er nevnt: De to siste bøkenes skildringer av forholdet mellom hovedpersonen Hallandsås og ekskjæresten Maria, maner fram en genuint menneskelig ømhet som ingen kan unngå å la seg berøre av. Forfatterskapet kombinerer en sterk og sjelden vilje til å undersøke og utfordre teknologien som omslutter oss med en særpreget evne til å skildre det mellommenneskelige.
Det er derfor en stor glede å kunne tildele Bonnier Norsk Forlags litteraturpris for 2024 til Thure Erik Lund!