Regjeringen kunngjorde tirsdag at de arbeider med en en ny, nasjonal strategi for en åpen og opplyst samtale. En gledelig nyhet, mener leder i Den norske Forfatterforening, Bjørn Vatne
– Vi er svært glade for at Regjeringen nå signaliserer at de vil beskytte og dyrke den offentlige samtalen, som er en hovedkomponent i et levende demokrati. Vi kan ikke ta for gitt at vi i fremtiden verken har ferdighetene som skal til for å delta i den, eller en genuin mulighet til å kunne skille ekte fra falsk informasjon, sier Vatne.
I en slik strategi kan skjønnlitteratur, sakprosa, tidsskrifter og kritikk spille en viktig rolle. Å styrke befolkningens lese- og skriveferdigheter, fortolkningskompetanse og evne til kildekritikk er en svært viktig motgift mot forfallet i samtalen, mener Den norske Forfatterforening.
For at alle skal ha lik rett og mulighet til å delta, er det viktig å sikre at hele befolkningen har disse ferdighetene. Det å ha tilgang til ny, kvalitetssikret litteratur fra et mangfold av skribenter og forfattere, samt relevant innhold fra redaktørstyrte medier og forlag, er essensielt. Samtidig må man sette forfattere, kritikere og journalister i en posisjon der det er attraktivt å fortsette å skrive og delta i samtalen, med gode og forutsigbare rammevilkår.
– Jeg mener at det ville være naturlig om Regjeringen blant annet ser dette arbeidet i sammenheng med leselyststrategien som ble lansert i mai, sier Vatne.
Merkeordning for KI og styrking av kvalitetslitteraturen
DnF har tidligere i år levert sine innspill til Regjeringens strategi for å styrke arbeidet mot desinformasjon, som også vil være del av Regjeringens arbeid med den offentlige samtalen. Hele høringsinnspillet kan leses her. Her tar vi blant annet til orde for en ny merkeordning for KI-generert kunst. Videre skriver vi:
«Internett og den moderne medievirkeligheten har gjort at muligheten til å publisere et budskap har blitt betydelig demokratisert, men også fragmentert, uoversiktlig og med større vekt på hastighet og kvantitet enn bearbeidelse og kvalitet. I dette bildet er den trykte boken, publisert hos forlag med god redaktørstøtte og språklig kvalitetssikring, svært viktig. For å motvirke desinformasjon er det derfor viktig at den politiske viljen til å støtte og fremme kvalitetslitteraturen består. Lesere har rett til å ha et bredt utvalg bøker som de vet har gått gjennom en nøye kvalitetskontroll, og som de i likhet med de redaktørstyrte mediene kan forvente en viss etterrettelighet fra. Ny kvalitetslitteratur må være tilgjengelig på de norske målformene og samisk. De eksisterende språkpolitiske virkemidlene som innkjøpsordningen, bibliotekvederlaget og kunstnerstipendene må i de kommende årene styrkes for at forlag og forfattere skal kunne møte presset fra markedsaktører som prioriterer å publisere raskt, billig og i fremtiden også ved hjelp av kunstig intelligens. Det samme gjelder kvalitetssikringen av selve ordningene, der det i fortsettelsen vil være enda viktigere at formålet – å stimulere til at det blir skapt litteratur av høy kvalitet – beskyttes.
Forfatterne og forlagene er avgjørende i kampen for å bevare og utvikle det norske språket. Et levende, rikt og tydelig språk er en viktig forutsetning for å kunne spre informasjon som mottakeren både kan og vil forstå. Det er viktig å huske at desinformasjon er ikke bare forekommer som en bevisst handling fra avsender. Den kan også stamme fra dårlig språkbruk. Lesing er en av de beste virkemidlene for å styrke språkkompetansen, og motvirker derfor uintendert desinformasjon.
Skjønnlitteraturen styrker også det som kan kalles fortolkningskompetanse, som er et viktig våpen mot desinformasjon. Den gir leseren tilgang til et bredere utvalg av verdenssyn, og innsikt i hvordan psykologiske mekanismer kan være med på å forme ulike standpunkter. Det er den eneste kunstformen som plasserer mottakeren på innsiden av et menneskesinn, og den kan derfor gjøre det lettere å besvare et sentralt spørsmål i all kommunikasjon: Hvorfor mener avsenderen det hen mener? Lesingen øker samtidig bevisstheten rundt at det ikke finnes én sannhet. Om man antar at mye bevisst desinformasjon springer ut av et behov for å skape eller manipulere en opinion, er vissheten om at en sak alltid har flere sider helt avgjørende for å styrke motstandskraften til mottakeren.»