AFTENPOSTEN: Kandidatene presenteres i dagens utgave av Aftenposten.
Her er begrunnelsene til Det litterære Råd:
Foto: Anders Aabel
Gine Cornelia Pedersen (f. 1986): "Null" er en roman om et menneske, en ung jente, som opplever en stor smerte over å være til. Den tar for seg den utviklingen, den reisen, den unge kvinnen er nødt til å gjøre for å prøve å fri seg fra smerten over å være til og være tilstede i sitt eget liv. Gine Cornelia Pedersen har skrevet med stor innlevelse og et enormt trøkk om denne dannelsesreisen i sykdom og psykoterapi. Romanen danner en eneste lang monolog som durer og går i hovedpersonens indre. Det er utmattende lesing, men det er også befriende å lese en tekst som kjennes så naturlig og sann. Samtidig som historien er dypt ragisk, finnes det også en dyp humor, en ironi, i teksten, i jeg-ets svarte syn på seg selv og livet.
Foto: Taida Celi
Roskva Koritzinsky (f. 1989): Novellesamlingen "Her inne et sted" viser en moden og språkbevisst forfatter med stor sans for nyanser og stilistisk rikdom. I tolv korte noveller – alle skrevet i jeg-form – går Koritzinsky dypt inn i tankesettet til tolv ulike personer: kvinner, menn, unge, gamle. Mange av dem slites mellom behovet for å være nær seg selv og andre, og ønsket om å trekke seg tilbake, få overblikk. Koritzinsky skildrer dette med troverdighet og psykologisk innsikt. Sentralt står opplevelsen av kroppen; den avslører og blottlegger utilstrekkelighet og redsler man har rasjonalisert vekk. Og i denne friksjonen, dette spennet mellom tankene og kroppen, vokser novellene fram.
Foto: Rolf M. Aagaard
Victoria Kielland (f. 1985): På handlingsplanet skjer det minimalt i Victoria Kiellands kortprosasamling "I lyngen", men i språket skjer det desto mer; hun skriver rått, sanselig og suggererende, med et høyt detaljnivå og stort fokus på rytmikk og repetisjon. De fleste av de sju tekststykkene tegner opp ulike naturlandskap, de kretser rundt menneske- og dyrekropper – hud, pels og lyng – og Kielland skildrer kroppene så nærgående, så detaljert, at grensene og betydningene forskyves og flyter over i hverandre. Hun lar det poetiske språket trenge inn i et til dels brutalt og ubehagelig univers; kjøtt som løsner, kroppsfett, slintrer, fettrander, og løfter fram forgjengeligheten i naturen; alt som slaktes, flås, visner, råtner bort – dermed gir hun disse tekstene et foruroligende, fysisk nærvær, som fortsetter å virke etter at boka er lest.
2013 et godt debutantår
Foto: Tove Sivertsen
Markus Midré, leder i Forfatterforeningens litterære råd, synes det var en vanskelig oppgave for rådet å plukke ut de tre kandidatene til kortlisten.
– Vanskelig, helt klart, sier Midré. – Å sammenligne bøker og forfatterskap er i seg selv komplisert – enda vanskeligere blir det når forfatteren kun har skrevet én bok. Da har man kun dette ene verket å forholde seg til. Og når mange av bøkene er gode, krever det mye diskusjon og tankevirksomhet.
Midré mener debutantåret 2013 var et godt år, preget av flere fine utgivelser. – Det betyr at det finnes mye talent, og at det gjøres et skikkelig arbeid hos forlagene, sier han.
– De tre kandidatene på kortlisten er kvinner – en ren tilfeldighet, eller har kvinnelige debutanter gjort seg spesielt bemerket i 2013?
– At det er tre kvinner på lista, er et uttrykk for at kvinnene gjorde seg bemerket i fjor. Det er også uttrykk for en gledelig samfunnsmessig utvikling. Historisk sett er det et stort flertall av menn som har vunnet Vesaas-prisen. Den blir utdelt for 50. gang i år, og 36 av vinnerne har vært menn. Vi må helt til slutten av 70-tallet før en kvinne fikk den. Men de siste årene har stadig flere kvinnelige debutanter mottatt prisen. Det er likevel viktig å understreke at vi kun ser på litterære kvaliteter, ikke på kjønn, når vi velger kandidater. I den forstand er det tilfeldig.
– Ser du litterære fellestrekk?
– De tre debutantene markerer seg i ulike retninger: en roman, en novellesamling, en kortprosabok. Men de har alle høye språklige ambisjoner. Det er lagt ned mye arbeid i de språklige detaljene, og i de formmessige grepene. Samtlige bøker har dessuten et fokus på kropp, og på forholdet mellom kroppen og tankene. Hos Pedersen står psykisk sykdom sentralt, i Koritzinskys noveller er det ofte følelsen av forakt for egen kropp, og hos Kielland finnes et fokus på det rent fysiske ved menneske- og dyrekropper.
– Bare én kan vinne – men her finnes ingen tapere?
– Å skrive, og attpåtil få utgitt en bok på et visst nivå, er en prestasjon og en seier i seg selv. Vesaas-prisen er en måte å løfte fram en bok og en forfatter som gjorde spesielt stort inntrykk. Jeg er likevel sikker på at flere av debutantene kommer til å gjøre seg bemerket i årene som kommer.